Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Har flertallet alltid rett?

Publisert: 13.02.2014
Bård Larsen Bård Larsen

Av Bård Larsen, historiker og prosjektleder i Civita.

Politikk må vedtas over tid og med hodet klart. Demokratiet skal være tregt, og ikke basert på impulser i befolkningen eller blant aksjonister og særinteressenter.

Half the people can be part right all of the time/Some of the people can be all right part of the time/But all the people can’t be all right all of the time.
Bob Dylan

Sveitserne har talt. Det vil si, 50,3 prosent av dem. Landet må nå reservere seg fra avtalen om fri bevegelse av arbeidskraft i EU og EFTA. Et lite flertall av stemmene var nok.

Dette er direkte demokrati i ren form. Kanskje vil sveitserne tilbake til den praksis de lenge var beryktet for: Å ansette utenlandske arbeidstagere på korttidskontrakter, på åremål og uten særlige rettigheter. I Sveits er folkeavstemninger grunnlaget for svært mange avgjørelser, både nasjonalt og regionalt. I kantonen Appenzell Innerrhoden fikk kvinner først stemmerett i 1990. Den sveitsiske konstitusjonen kunne i utgangspunktet ikke overprøve lokal folkemening.

Innvandringsdebatten skal vi la ligge her. Det sveitsiske vedtaket kan tolkes som uro over fri flyt av arbeidskraft i et ustabilt arbeidsmarked, en uro som ikke er unik for Sveits. Men løser man det med en hammer eller gjennom langsomme politiske prosesser?

Det er vanskelig å forestille seg at et lignende resultat ville materialisert seg i Sveits med en representativ ordning. Ansvarliggjøring gjennom representasjon krever avveiing av flere interesser, og i det ligger også en prioritering. Denne balansen oppstår ikke i folkeavstemninger, hvor man bare tar stilling til enkeltsaker. Det er altså ikke bare praktiske grunner til at man i de fleste demokratier velger representanter; det er også en perspektivforskyvning, hvor forskjellige utfordringer må ses i sammenheng når ressursene ikke dekker alle behov. Politikk er prioritering, og uten prioritering har man ingen politikk.

I Norge har reaksjonene vært forferdede og, ironisk nok, gjerne fra miljøer som ellers taler varmt om direkte demokrati. Det er noe naivt og vilkårlig over slike reaksjoner. Under EU-avstemningen var motstanderne sikre på at folket hadde talt. Hadde det jevne resultatet bikket andre veien, ville det nok vært makten som hadde talt. Folket har på denne måten alltid rett, også når det tar feil.

Konsekvensene av en bindende folkeavstemning er betydelig større enn resultatet av et stortingsvalg. Også en flertallsregjering er bundet av det konstitusjonelle demokratiets normer, institusjoner og lover. Og det er en grunn til at det er slik. Det konstitusjonelle demokratiet gjenspeiler det filosofen Isaiah Berlin i sin tid kalte verdipluralisme. I det liberale demokratiet etterstreber vi mål som ikke bare er ulike, men til tider også uforenlige.
Maktfordelingsprinsippet gjenspeiler et samfunn med mange ulike interesser og kulturelle referanser. Politikk vedtas over tid og med hodet klart. Demokratiet skal være tregt, og ikke basert på impulser i befolkningen eller blant aksjonister og særinteressenter.

Noen vil hevde at motstanden mot direkte demokrati er elitistisk, at man ikke stoler på folk. Men det er et for enkelt syn på hva demokrati innebærer, og som i ytterste konsekvens fører til ren populisme og undergraving av viktige prinsipper i en rettsstat. Demokratiet står konstitusjonelt sett på to ben: Det ene er folkesuvereniteten, og den andre er maktfordelingen. I dette siste ligger en potensiell og nødvendig kalddusj for en opphetet majoritet som vil gå løs på minoritetene.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) er tilhengere av økt bruk av folkeavstemninger, særlig lokalpolitisk og i de store miljøsakene. Fremskrittspartiets Mazyar Keshvari tok senest (i VG 11/2) til orde for at vi bør ha en folkeavstemning om innvandring, uten å utdype dette i særlig grad. Carl I. Hagen har lenge fremmet ideen om større folkemakt gjennom folkeavstemninger. Men både MDG og Frp er samtidig tilhengere av det representative demokratiet og den etablerte rettsstaten.

Det samme gjelder partiet Rødt, men deres støtte til rettsstaten kan virke som honnørord som stiller i annen rekke. Først kommer «Folket», hva det enn måtte mene. Derfor er også Rødt en varm tilhenger av direkte demokrati, noe som kan virke paradoksalt, oppslutningen tatt i betraktning. Rødt har ingen god forklaring på hvordan det nye folkestyret – som betinger en revolusjon – skal kunne ha en demokratisk funksjon i en fornuftig mening av ordet.

En folkeavstemning i Norge kan ikke overprøve lovgivende og dømmende myndigheter. Men er alle klar over dette? Det er store uklarheter knyttet til debatten: Hvilke saker er det snakk om å stemme over? Lokale saker, OL eller andre store begivenheter? Innvandring? Lover? Skal folkeavstemningen være bindende eller rådgivende? Dette er avklart i Norge. Folkeavstemninger kan ikke være bindende.

Tilhengere av direkte demokrati og utbredt bruk av folkeavstemninger har grovt sett to grunnleggende forutsetninger for å ønske det: En ideell forestilling om at folk flest ikke kommer til orde gjennom tregheten i det liberale demokratiet, og at landet styres av selvforsynende eliter. For det andre vissheten om at det bestående systemet ikke gir den avkastning for egen politikk som de selv ønsker.

Men hvem er «folk flest?» Sannsynligvis vil Frp, eller et mulig parti lenger til høyre, få større gjennomslag for sine kjernesaker enn MDG og Rødt. Det ligger i populismens natur. Så: Hvis MDG og Rødt gjerne vil se mer Frp-politikk i praksis, må de gjerne fremme forslag om flere folkeavstemninger.

De bør i stedet gjøre det klart at det representative systemet i de fleste tilfeller skaper den balanse, treghet og mindretallsbeskyttelse et godt demokrati er avhengig av.

Innlegget er publisert i VG 13.2.14.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Venezuela er ikke en lekegrind

    11. mai 2018

    «Espen Goffeng reduserer debatten om Venezuela til en liten fight om hjemlig hegemoni», skriver Bård Larsen.

    Les mer »
  • Vi går inn i en tid hvor høyre- og venstre-aksen kommer i andre rekke. Det er bare å feste sikkerhetsbeltene.

    23. mai 2017

    «Vi går inn i en tid hvor høyre- og venstre-aksen kommer i andre rekke,» skriver Bård Larsen i Aftenposten.

    Les mer »
  • Bokessay: Nå går alt så meget bedre, gjør det ikke?

    13. januar 2015

    «Hvis alt – eller mye, – går ad undas vil den ”pinkerianske” ro og fredsælhet fremstå som et urovekkende preludium til den store katastrofen. Sier pessimisten til optimisten. I bunn og grunn håper jeg Bergesen har rett. Som politisk og moralsk kompass er Bergesens bok langt å fortrekke fremfor den gnagende misantropien,» skriver Bård Larsen i et bokessay hos Minerva.

    Les mer »
  • Den uutholdelige lettheten

    12. september 2014

    «Mens det drives kampanje for å boikotte Nationaltheatrets samarbeid med det israelske Habima-teateret, er det liten motstand mot at Ibsenprisen går til en tilhenger av serbisk fascisme,» skriver Bård Larsen i Vårt Land.

    Les mer »
  • Idrett og politikk

    13. juni 2014

    «Det spørs om ikke vestlig retrett fra OL-deltagelse kan fremstå som en av de sterkeste politiske fanfarer i de olympiske lekenes historie. Selv om formålet er å ramme IOC for å forsere reformer, kan utfallet bli lite lystelig: De liberale demokratiene trekker seg ut og overlater manesjen til de autoritære statene,» skriver Bård Larsen på Verdidebatt.no.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »