Farvel Øst-Europa!

Av Erik Zsiga, forfatter av boken ”Hejdå Östeuropa”

Da Ketil Stokkan i 1990 sang om Brandenburger Tor, var det kanskje ikke Norges største stund i Eurovision Song Contests historie. Men den hendelsen han sang om  – Berlinmurens fall året før  – var unektelig en av de viktigste i vår verdensdels historie. Det var en seier for  friheten. Endelig fikk vi svart på hvitt beviset på kommunismens umenneskelighet. Når vi i dag ser tilbake på tiden som har gått så kan vi konstatere at utviklingen har vært en enda større seier for friheten.

I min nye bok Hejdå Östeuropa! reiser jeg nå rundt i de åtte tidligere kommunistlandene som gikk først med i EU – Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Slovenia. Jeg intervjuer politikere, kunstnere, entreprenører og andre spennende mennesker og finner land som har kommet utrolig langt på mindre enn to tiår. På alle områder er situasjonen bedre i dag enn da kommunismen kollapset. Utviklingen er kanskje det tydeligste eksempelet i verdenshistorien på kraften i demokratiet og markedsøkonomien til å skape velstand.

Landene har mer eller mindre doblet sin økonomiske velstand. Den verste fattigdommen er borte og de økonomiske skillene mellom mennesker har ikke blitt mye større. I visse tilfelle er forskjellene mindre enn i resten av Europa. Levestandarden er høyere. Et eksempel på dette er at antallet personbiler og telefonlinjer per innbygger er større i disse landene enn i resten av Europa.

Menneskene har det mye bedre. Barnedødeligheten har blitt kraftig redusert. Størst har reduksjonen vært i Polen med 67 prosent. Selvmordsfrekvensen har også blitt redusert i de fleste landene. Denne utviklingen har fått den forventede livslengden til å øke i alle landene, med unntak av Litauen. I Tsjekkia kan et nyfødt barn se frem til å kunne leve nærmere fem år lenger enn om hun hadde blitt født i kommunismens siste tiår.

Selv miljøet har blitt forbedret. Kapitalismen har tvunget frem effektiviseringer. Gamle forurensende fabrikker har blitt erstattet og utslippene har blitt kraftig redusert. På tross av at konsum og levestandard har økt kraftig er forbruket av energi seks prosent lavere i dag enn under kommunisttiden. Døende skoger får nytt liv.

En sammenligning av mennneskerettighetsorganisasjoners rapporter taler også sitt tydelige språk. Det finnes fremdeles barnesykdommer, men i det store og hele har demokrati og menneskerettigheter blitt forankret.

I dag er de åtte landene jevnbyrdige men særegne medlemmer i den europeiske familien. La meg peke på noen særtrekk som skiller dem fra de skandinaviske landene:

• Dynamikk – Når jag besøker Riga eller Bratislava med bare noen måneders mellomrom, merker jeg en tydelig forskjell fra hver gang. Bilene er litt finere, husfasader litt finere, menneskene er litt bedre kledd, og skyskraperne er litt høyere.

• Forandringsvilje  – De raske fremgangene har ført til ytterligere optimisme. Den unge generasjonen, like trendbevisst som i resten av Europa, er den mest sultne. Dette merkes tydeligst i de baltiske statene. En estisk forsker som jag intervjuet sammenligner esternes forhold til forandring med visses forhold til kokain – de er avhengige av det og blir høye på det.

• Modernitet – På ruinene ble det bygget helt nye konstruksjoner – både billedlig og bokstavlig. Derfor er Estland lengst fremme i verden når det gjelder å utnytte IT i den offentlige administrasjonen. Derfor ligger også noen av verdens mest moderne industrianlegg i disse landene.

• Arbeidsmoral – I disse landene arbeider en gjennomsnittlig arbeidstaker i praksis  41,1 timer i uken, menes gjennomsnittet for norske arbeidstakere er 34,7 timer. Det innebærer en forskjell på mer enn 9 1/2 arbeidsuker i året ! I Litauen anser ni av ti at det er særskilt viktig å oppmuntre og lære barn til å lære seg å jobbe hardt. I Norge er det knapt en av ti som mener det samme.

• Entreprenørskap – Estland hadde det største antallet nyetableringer av bedrifter i EU i 2004. Folk våger altså i stor grad å ta risiko for å realisere sine ideer og drømmer. Entreprenørskapet er også synlig i politikken. Det er stor politisk forståelse for at man må våge å teste nye løsninger for at den fantastiske utviklingen skal fortsette. Derfor  har de ikke bare innført flat skatt , men også et skattenivå som er lavt i et europeisk perspektiv.

Utviklingen er så rask at Svenskt Näringsliv (den svenske søsterorganisasjonen til NHO) i vårens konjunkturrapport slo fast at Estland, dersom de siste tiårs veksttakt fortsetter, kommer til å bli rikere enn Sverige om ti år. Latvia, Litauen og Slovenia vil på samme måte være rikere enn Sverige om tyve år.

Antagelig går landene ikke forbi Norge, men tenk over hvor langt vi har kommet når vi i det hele tatt kan snakke om at Estland om få år kan gå forbi deler av Skandinavia!

Er dette en naturlig utvikling når man innfører politisk og økonomisk frihet? Hvordan kan noen da være mot mer frihet?

Begrepet Øst-Europa passet bra da det kommunistiske styresettet innebar at disse landene var fjerne for oss, både fysisk og mentalt. Øst-Europa var det avvikende og tilbakestående Europa.  I dag er det annerledes. Det gir mening å snakke om Det nye Europa.