Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Demokratiforståelse i Rødt

Publisert: 27.02.2014
Bård Larsen Bård Larsen

Av Bård Larsen, historiker i Civita.

Marielle Leraand slår et slag for verdens autokratier, når hun i Klassekampen 25. februar svarer på min kronikk om Venezuela 21. februar. Nestlederen i Rødt tar til orde for at de venezuelanske og ukrainske myndighetene har en demokratisk rett til å forsvare seg mot den borgerlige mobben. Det hjelper ikke stort at befolkningene er delt på midten. «I tre verdensdeler parallelt ser vi altså en høyreside som er villige til å bruke voldelige gatedemonstrasjoner for å styrte konstitusjonelt og demokratisk valgte regjeringer.»

Det er som å høre Russlands statsminister Dmitrij Medvedev, som proklamerte at «ukrainske myndigheter må holde stand og ikke la seg herse med av folket. Folk skal ikke kunne tørke føttene sine på myndighetene som en dørmatte». Som kjent var det slik at Ulbricht-regimet i DDR etter arbeideroppstanden i 1953 høytidelig proklamerte at folket hadde misbrukt regjeringens tillit, hvorpå Bertolt Brecht i et øyeblikk av praktisk ironi foreslo at Ulbricht kunne oppløse folket og velge et nytt.

«Det som bekymrer Civita, er at noen våger å forsvare demokratisk valgte regjeringer som ikke fører tilstrekkelig markedsliberal eller tilstrekkelig provestlig politikk», fortsetter Leraand. Men det er jo ikke det som bekymrer. Det som bekymrer er volden mot egen befolkning, mangelen på rettsstat, ytringsfrihet og galopperende korrupsjon og inflasjon. For de fleste av oss er ikke det spørsmål om høyre eller venstre, men mellom rett og galt. Leraand mener vel ikke at det ukrainske eller venezuelanske regimet har rett til å slippe ordensmakten (eller som Leraand omtaler det: selvforsvarsgrupper) løs på en forsvarsløs sivilbefolking og skyte dem ned? Med det folkefiendtlige skismaet Leraand tegner for oss, er det nesten nærliggende å tro. Og representerer demonstrantene virkelig høyresiden? Og om en del av dem gjør det: Hva så? Er høyreorienterte per se legitime mål for hardhendt behandling fra myndighetene?

Leraand bruker den gamle legitimeringsstrategien til Hugo Chavez: I 2002 ble det gjort kuppforsøk mot Chavez. Men det er billig retorikk som har lite med dagens situasjon å gjøre. For som Leiv Marsteinstredet skrev i Minerva: «At dette opprører i Venezuela og for regimets støttespillere utenfor landets grenser, er noe overraskende i og med at en kuppmaker [Chavez] var president for landet i 13 år. Det er få i venezuelansk politikk med en ren CV.»

Er det demokratisk å frata et eventuelt mindretall grunnleggende rettigheter? Er det demokratisk å avskaffe demokratiet hvis et flertall av befolkningen ønsker det? Det synes å være logikken fra Rødts nestleder. Og det er kanskje ikke så merkelig i og med at Rødts revolusjonære program er flertallstyrannisk. Leraand fremstiller derfor programmatisk demonstrantene som fascistiske middelklassereaksjonære. Det er ganske vågalt at Leraand velger å gå så langt, særlig i tilfellet Ukraina. Hennes partifelle Pål Steigan skrev på sin blogg om hvordan Vesten støtter «væpna revolusjon så lenge den gjennomføres av nazister som i Ukraina». Studenter og unge håpefulle som ønsker en pluralistisk og demokratisk samfunnsorden finner altså ingen støtte hos Rødt.

Som sagt er det ikke nødvendig å sympatisere med alle sider ved opposisjonen, verken i Ukraina eller Venezuela, for å forstå at motstanden mot regimene bunner i genuint kritikkverdige forhold.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 27.2.14.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Sangen er stadig den samme

    5. juni 2015

    «Sist helg avholdt partiet Rødt landsmøte. Artisten Moddi underholdt unge og gamle revolusjonære. «Som å spille i kirka på julaften», sa han, og traff spikeren på hodet. For Rødt er mer å sammenligne med en menighet enn et relevant politisk parti», skriver Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • Heller Putin enn EU?

    30. mars 2014

    «Det er både ahistorisk og arrogant å forvente et slags speilbilde av kosenorsk opinion i en så mishandlet og rundspilt befolkning som den ukrainske. Den russiske aggresjonen, men også tilstedeværelsen av ukrainsk hyperbol bør være et argument for europeisk integrasjon, ikke isolasjon,» skriver Bård Larsen hos Aftenposten: «Jeg klarer ikke å tolke ytre venstres posisjon på annen måte enn at alt er bedre enn EU – og det ulne Vesten.»

    Les mer »
  • Demokrati: Et legitimt opprør

    7. mars 2014

    «At regjeringer trer av (altså ikke at den styrtes, men tar ansvar) ved langvarige og massive protester er ikke noe sært overhodet. Det skjer også i liberale demokratier. Noen ganger er det en statsleders plikt å tre tilbake for å skape ro, ikke minst når demonstranter blir myrdet av ordensmakten under dennes ledelse,» skriver Bård Larsen i Klassekampen, i et svar til Torgeir Salih Holgersen i Rødt.

    Les mer »
  • Sosialismens fyrtårn?

    21. februar 2014

    «Klassekampen fornekter seg ikke. Avisa gjentar feil ifra i går: Å forsvare et åpenbart råttent nepotistisk regime fordi det promoterer seg som radikalt og antiamerikansk. Jeg tenker i denne omgang på dekningen av uroen i Venezuela. Demonstrasjonene fremstilles som propagandakrig, drevet av borgerskap og fascisme,» skriver Bård Larsen i Klassekampen.

    Les mer »
  • Den lange røde tråden

    27. august 2012

    «Ingen i dette landet er noe særlig bekymret for Rødt. Det er ståket rundt som er spennende. Det som virkelig er interessant er hvordan mange på den radikale venstresiden flokker seg i slappe ryggmargsinitierte forsvar av dem. Venstrefascismen kjennes ikke igjen. Og dette går som en rød (!) tråd gjennom store deler av den venstreorienterte minnekulturen: eufemismer og bortforklaringer,» skriver Bård Larsen i Klassekampen.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »