Helen Thompson: Disorder: Hard Times in the 21st Century.
Energibehov driver verdenspolitikken
av Mathilde Fasting, idehistoriker i Civita.
Det å forstå hvem som har ressursene, hvem som er avhengig av hvem og hvordan energi produseres, leveres og forbrukes over hele kloden, er viktig for å forstå internasjonal politikk.
Professor Helen Thompson ved Oxford har vært vertskap for podcasten Talking Politics i seks år. Siste sending gikk på luften 3. mars 2022, rett etter at Ukraina ble invadert av Russland. I løpet av disse seks årene har hun snakket mye om brexit og Donald Trump, og dette har vært grunnlaget for boken hun nå har skrevet Disorder: Hard Times in the 21st Century.
Dette er ikke en vanlig bok om hva som har skjedd de senere årene i politikk og samfunnsliv, men en bok som drar linjer tilbake til starten av forrige århundre for å forklare årsaker og sammenhenger. Boken er delt i tre slike linjer: energi, internasjonal økonomi og demokratisk utvikling. Den første av de tre delene er den mest interessante og den som Thompson stadig kommer tilbake til i de to andre delene.
Som leser kan en nesten tro at det meste som har skjedd i internasjonal politikk, egentlig skyldes kontroll og behov for energi. Og med dagens krigssituasjon i Ukraina er veien til energi og sikkerhetspolitikk kort. Russlands krig finansieres av olje og gass, og Europa er avhengig av olje og gass fra Russland. På litt lengre sikt vil trolig Europa gjøre seg uavhengig av russisk energi, mens Russland har få andre eksportindustrier å hente penger fra. Foreløpig er det en mager trøst i et Europa som trenger energi og et Russland som bomber Ukraina.ANNONSE
Thompsons bok fyller et hull i en omfattende kanon om forklaringer på det vi ser i verden i dag. Hun sier selv at energi har gått under radaren en god stund som en vesentlig forklaringsfaktor i internasjonal politikk og maktstrukturer. Vi står midt i en slik «disruption» som Thompson påpeker også skjedde da verden gikk fra kull til olje, ikke på dagen, og kull eksisterer fremdeles, men olje og etter hvert gass ble en dominerende energikilde inn i det 20. århundre. Det fikk stor betydning for maktbalansen i Vesten. Kontrollen over leveranser fra Midtøsten ble viktig, og her var ikke tyskerne med. De prøvde uten hell å ta Sovjetunionen, fordi landet hadde oljeressurser tyskerne trengte under andre verdenskrig. At Tyskland helt fra sovjettiden har koblet seg til russiske energileveranser og nå står overfor en situasjon der de vil gjøre seg uavhengig av russisk energi, er bare neste skrittet i energiforholdet mellom Russland og Tyskland.
I en samtale med Francis Fukuyama i forbindelse med begges boklanseringer i mars, spurte Fukuyama om Thompson kunne forklare sammenhengen mellom autoritære regimer og energirikdom, som eksempelvis oljestatene i Midtøsten og Venezuela. Thompson mente at det var en sammenheng, men også unntak, som eksempelvis USA. Fordi skiferolje ble lønnsomt å utvinne da prisene var høye, er USA i dag selvforsynt med energi, men slik har det ikke vært bestandig.
I podcasten med Helen Thompson spurte jeg om hun kunne kommentere Norges rolle som energinasjon, noe hun ikke gjør eksplisitt i boken. Hun fortalte at hun hadde tenkt på om det i dag hadde vært en gassledning mellom Polen og Norge, dersom Norge hadde vært medlem av EU. Polakkene ønsket dette, men det ble ikke bygget noen slik rørledning. I løpet av de siste 30 årene har likevel Norges olje- og gassproduksjon i Nordsjøen ført til at Europa for første gang hadde tilgang til europeisk produsert energi. Det mener Thompson har gitt Europa større sikkerhet.
Kina er avhengig av olje og gass fra andre, og har samtidig verdens største utslipp av klimagasser. Kina har samtidig store skalafordeler i overgangen til grønn energi og sitter på mange kilder til viktige metaller for å realisere produksjonsanlegg for grønn energi. Thompson tror at det grønne skiftet vil være en omstilling som blir svært politisk krevende og hvor olje og gass fremdeles vil bety mye.
Thompsons bok tar også opp økonomisk utvikling, men starter da på 1970-tallet med sammenbruddet av Bretton Woods, mens demokratidelen begynner etter Berlinmurens fall i 1989. I disse delene er stoffet mer kjent, og for en som er opptatt av internasjonal økonomi, har Thompson mange detaljer å by på, kanskje for mange for en som ikke er helt inne i alle navn, avtaler og økonomiske uttrykk.
Ukrainakrigen viser at Thompsons lange linjer i energiforsyning og kontroll har stor relevans. Det å forstå hvem som har ressursene, hvem som er avhengig av hvem og hvordan energi produseres, leveres og forbrukes over hele kloden, er viktig for å forstå internasjonal politikk. Når verden i tillegg står overfor en avgjørende energitransformasjon til grønn energi, vil også det geopolitiske maktbilde forandre seg.
Teksten er publisert i Minerva 18.6.2022.
se mer
Helen Thompson om globale energiressurser og Europas avhengighet av Russland
Europas energikrise
