Kagge forlag, 2019. 330 sider. 

Teksten er skrevet av Lars Kolbeinstveit, filosof i Civita.

Skikk og bruk er viktigst når alvoret tynger

Sigrid Sollund har skrevet en bok om skikk og bruk med undertittelen «praktisk folkeskikk for moderne mennesker». Javel, men hva med oss som ikke er så moderne? Vi har nok mye å lære likevel. Sollunds pragmatiske tilnærming er nok det beste vi kan håpe på hvis ønsker at folk flest skal samle seg om hva som er god folkeskikk. Skikk og bruk handler ikke om å vise pekefinger mot folk som ikke kan kle seg riktig i teateret eller spise fint med kniv og gaffel i dannede selskap, ifølge Sollund. Dette kan minne om konservative tanker om fellesskap: skikk og bruk handler om å gjøre folk trygge. Det smører sosiale relasjoner, fellesskap fungerer bedre og mulighetene til å bli inkludert er enklere hvis folk flest kjenner til skikk og bruk.

«Vi lever i en brytningstid» er en standard frase som forfattere bruker for å understreke at nettopp det de er opptatt av er viktig. Sollund snur på frasen og forklarer godt hvorfor hun har skrevet bok:

«Vi lever alltid i en brytningstid. Vi trenger bestandig felles regler for hvordan vi skal oppføre oss, nettopp fordi samfunnsendringene gjør oss usikre på hva som er rett og gal oppførsel.»

Hva som er god skikk og bruk i dagens samfunn, er derimot ikke enkelt. Noe er mer opplagt enn annet. Kanskje mange har godt av å bli påminnet det opplagte, men Sollund gir sitt sterkeste bidrag der dilemmaene og alvoret i livet skyter inn.

Skru av mobiltelefonen!

Sollund har skrevet litt langt og gjentar seg selv. Det er grenser for mange ganger vi trenger å bli påminnet om at mobiltelefonen må være avskrudd i teateret. Vi glemmer det likevel, men det er ikke fordi vi ikke skjønner hva som er god skikk og bruk.

Sollund drar på og minner oss om at vi ikke kan stjele med oss servise fra restauranter, men det er heller ikke nytt for noen. Det er selvsagtheter. Det som er mer interessant, er når hun drøfter og gir råd om skikk og bruk i situasjoner hvor vi kan være i tvil – særlig i møte med ulike kulturer, sosiale medier eller mellom generasjoner.

«Nøding» er et eksempel på noe som eldre generasjoner driver med. I møte med yngre, som ikke forstår dette, oppstår det krøll i kommunikasjonen. Mange av oss har kanskje opplevd en svigermor som sier «nei takk, jeg trenger ikke noe servering.» Yngre svarer mer direkte: «ja en kopp kaffe og litt rullekake hadde vært godt.» Men vi misforstår hvis vi tror svigermor ikke vil ha noe. Vi må spørre på ny, forklarer Sollund.

Skikk og bruk har særlig noe for seg i møte med livets vanskelige perioder, som for eksempel ved skilsmisse eller død. Sollund evner å samle trådene rundt vanskelige temaer og gir lettfattelige og ikke minst konkrete råd om skikk og bruk. Vi kan bli usikre hvis psykologer eller prester gir for kompliserte råd og går for dypt når de skal forklare hvordan sorg kan utarte seg. Sollunds råd kan nok bli omtalt som banale av eksperter, men hun formidler viktige innsikter når hun skriver: «Det er fint å leve seg inn i andres sorg, men det er fortsatt deres tap, ikke ditt.»

Skikk og bruk for bokanmeldelser

Boken handler om skikk og bruk i de fleste situasjoner, fra livet på Facebook til begravelser. Det er ikke god skikk og bruk å lese på skrå når vi skal skrive om en bok, selv om det kan være fristende. Vi går lett glipp av viktige poenger eller detaljer. Midt inni ganske lange og litt overflødige oppramsinger av hvordan vi skal te oss når vi bor i kollektiv eller tar bussen, ligger det gjemt mange morsomheter eller skarpe bemerkninger. Mine favoritter er: «Vær grei mot mennesker med fylleangst!» og «hjelpeløshet i møte med ny teknologi betyr ikke at man er dum.»

Det er en ganske frekk og ironisk forfatter som har skrevet om skikk og bruk. Men Sollund er ikke bare frekk, som sagt er hun best når hun skriver om alvoret – noe som vitner om empati. Som hun selv skriver: «Folkeskikk handler om å være empatisk og få andre til å føle seg vel.»

Selvfølgeligheter og arroganse

Empati er ikke det samme som sympati. Det er lett å like dem som er lik deg eller som du er enig med. De har du sympati med. Å vise empati handler om å sette seg inn i andres situasjon og forsøke å se verden fra deres ståsted – vise hensyn til at andres behov selv om du selv ikke deler disse behovene. Og her tar jeg kanskje litt feil når jeg kritiserer Sollund for å beskrive selvfølgeligheter om skikk og bruk. Det som kan være en selvfølge for meg, er ikke nødvendigvis det for andre – og motsatt.

Filosof på fotballpub

For eksempel skriver Sollund under «potensielle fornærmelser på reise i utlandet», at hvis du «viser V-tegnet med håndflaten mot deg til en brite eller australier, fornærmer du vedkommende på det groveste.» Den tabben gjorde jeg riktignok ikke i utlandet, men til en kvinnelig og britisk bartender på en fotballpub, da jeg skulle bestille to øl. Jeg fikk en del stygge gloser slengt etter meg og såvidt øl. Jeg skjønte ingenting og ble flau, men heldigvis var hun som skulle ha den andre ølen empatisk og kunne forklare.

Takknemlighet

Sollund skriver godt om takknemlighet. Å takke er viktig. Og da er det ikke bare snakk om barn som må si takk når de får enda en is. Utakknemlige mennesker, som har fått hjelp av fremmede eller folk i nære relasjoner, tar sine medmennesker for gitt. Det bryter ned tilliten og samholdet som takknemligheten skaper, ifølge Sollund. Takk, Sigrid, for at du har skrevet nok en god bok.

Teksten er publisert hos Minerva 17.9.19. Se også:

https://www.civita.no/politisk-bokhylle/sollund-sigrid-hersketeknikker-nyttige-og-nadelose