Snyder, Timothy: Om Ukraina

Press forlag, 2022

125 sider

Det lå i kortene

Av Mathilde Fasting, idehistoriker i Civita.

I pamfletten Om Ukraina presenterer Timothy Snyder hvordan landet ble erkefienden i Putins eurasiske prosjekt og utviklingen som førte til dagens krig.

Den amerikanske historikeren, Timothy Snyder, har skrevet pamfletten Om Ukraina, og forlaget Press har tilrettelagt og oversatt den på rekordtid. Den inneholder analyser fra Veien til ufrihet, som kom i 2018.

Tekstene i Om Ukraina er satt sammen av det Snyder skrev i Veien til ufrihet om Putin, Russland og invasjonen av Ukraina i 2014, og tekster Snyder har skrevet nylig, forordet til og med etter invasjonen av Ukraina 24. februar. Det er ikke annet å si enn at det lå i kortene. Lest på nytt, ser en lett at invasjonen i 2022 er en oppskalering av invasjonen i 2014. Vladimir Putin har forberedt dette lenge.

Snyder opererer med to begreper, som han også skriver om i boken Om tyranni, evighetspolitikk og uunngåelighetspolitikk. Begge er anti-historiske. Unngåelighetspolitikken legger til grunn at historien bare kan bevege seg i en retning, mot liberalt demokrati. Fremtiden er bare mer av nåtiden. The End of History fjernet behovet for å tenke alternative fremtider. Snyder mener at det er Vestens feiltrinn. Det er derfor det åpnet seg muligheter for alternative måter å se politikken på.

Populister som Trump, Le Pen og Orbán driver med evighetspolitikk. Det gjør også Putin. Snyder definerer evighetspolitikk som en mytisk, tilbakeskuende politikk som har til hensikt å hindre tanker om mulige fremtider. Ingen av de to politiske forståelsene gir rom for endring eller til politiske valg. Begge formulerer historier og fortellinger, ikke nødvendigvis riktige eller faktabaserte, men basert på myter og historiske hendelser som sys sammen slik det passer.

Russland og Putin drar evighetspolitikken til det ekstreme, mener Snyder. Russland er definert av sin fortid. Russland er jomfruelig, uskyldsren og god. Det er aldri Russlands skyld, uansett. Evighetspolitikken setter Russland i en syklisk offerfortelling. I manifestet til Izborsk-klubben, Russlands nye nasjonalistiske, intellektuelle samling, ble dannet i 2012. I manifestet som ble skrevet står det blant annet:

Dette kretsløpet, statens død og seier over døden, gir Russlands historie et preg av gjenoppstandelse der den russiske staten uvegerlig står opp fra de døde. Det første riket var Kyiv-Novgorod-riket. Det andre var Moskvariket. Det tredje imperiet var det Romanov-dynastiet hersket over. Det fjerde var Sovjetunionen. Dagens russiske stat bærer fremdeles imperiets særmerke i seg, til tross for at landet har mistet store territorier. Det eurasiske kontinents geopolitikk samler igjen med stor kraft som har vært tapt. Det er dette som legitimerer det «eurasiske prosjekt» Putin har satt i gang.

Disse tankene raffineres og brukes de påfølgende årene. Det mest skremmende i Snyders analyse av hva Russland drev med før og under invasjonen i 2014, er historiefortellingen – informasjonskrigen var like viktig som den reelle krigen, som for øvrig ikke ble omtalt som krig i det hele tatt. Snyder forteller om en mor som fikk beskjed om at sønnen var død, men Snyder skriver at hun var plaget fordi sønnen var omkommet i en krig som offisielt ikke fant sted. Da hun skrev dette på sosiale medier, ble hun anklaget for å være landssviker. En annen familie fikk beskjed om at sønnen hadde omkommet under en øvelse på den ukrainske grensen, og moren svarte på følgende måte: «Tror du på det du forteller meg?», budbringeren svarte nei.

Det bare fortsetter med dagens forfalskninger, som de utrolige påfunnene russerne har om nedslaktingen av befolkningen i Butsja. Sivile er ikke skutt av russere, men av ukrainske soldater, eller så er det skuespillere som spiller døde. Løgnene er helt hinsides. Et av mange eksempler fra 2014 var nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet som russerne nektet å ta ansvaret for og samtidig diktet opp ulike versjoner av hva som hadde skjedd, for eksempel at det var ukrainerne som hadde skutt det ned, til den mer spektakulære forklaringen som var at CIA hadde fylt flyet med lik og fløyet det over Ukraina for å provosere Russland.

Snyder forteller i detalj hvordan russerne opererte da Donbas ble invadert og Krim annektert. Han skriver om hva som ble kommunisert, hvem som sa hva og hvordan strategien ble lagt opp. I tillegg forklarer han hvordan ukrainere og Zelenskyj, som er jøde, kunne bli nazister, homofile, dekadente og mordere, og at Ukraina som stat egentlig aldri har eksistert. Ukraina blir erkefienden i det eurasiske prosjektet og i Putins evighetspolitikk.

Snyders pamflett om Ukraina er kortversjonen av boken fra 2018, Veien til ufrihet, men de lengre linjene og ideologiske og filosofiske ideene er bedre forklart i boken fra 2018. Det er likevel dette bakteppet og hvordan det kommuniseres over tid, som gjør Snyders tekster svært interessante. Pamfletten forklarer hvordan begrepene som brukes om Ukraina oppstod, og hvordan de effektivt tilpasses slik at Ukraina blir synonymt med nazistene og Vesten blir en dekadent pøl av umoral. Når dette er hamret inn helt siden Putin overtok makten, og opptrappet fra talen Putin holdt i München i 2007, godt hjulpet av informasjonskrigføring, både i eget land og mot Vesten, blir det å tro på løgner helt naturlig, særlig i Russland som snart ikke har andre nyhetskilder enn statlig propaganda.

Det er selvfølgelig mulig å kritisere Snyders perspektiver, men med diverse bøker bak seg om Ukraina, Russland og Sentral-Europa, har han inngående kunnskaper om de lange linjene, ideologiene og om hva som faktisk skjer og sies, og det er skremmende. Det er ikke tvil om hva ukrainerne ønsker seg, og det er hva Vesten har å tilby. Hva russerne egentlig vil, er umulig å si så lenge Putin sitter ved makten.

Teksten er publisert i Minerva 27.4.2022.

les mer