Sally, Razeen: New Frontiers in Free Trade: Globalization’s Future and Asia’s Rising Role

Kampen for frihandel har vært styrt fra toppen og ned, gjennom internasjonale organisasjoner og omfattende handelsrunder. Det fungerte lenge fint, men nå må systemet endres til et system der endringene kommer nedenfra.

Publisert: 18. juni 2019

Cato Institute, 2008. 124 sider.

Teksten er skrevet av Marius Doksheim, rådgiver i Civita.

Razeen Sally, fra den Brussel-baserte tankesmien ECIPE og London School of Economics, har markert seg som en av dagens mest kunnskapsrike talsmenn for frihandel. I sin siste bok, New Frontiers in Free Trade, legger han frem interessante – men kanskje også problematiske – tanker om veien videre for verdens handelssystem.

Boken begynner med et opplysende sveip gjennom historien: Hvordan har man, fra Aristoteles og Platon, via kristen tenkning, til merkantilisme, Smith og Hume, og frem til i dag, tenkt og debattert rundt handel og proteksjonisme? Sally ender denne delen i en konklusjon det ser ut til at stadig flere deler, nemlig at mye av dagens forsvar for frihandel er basert på urealistiske modeller og antakelser.

Ikke dermed sagt at frihandel ikke er å foretrekke. Tvert i mot, Sally argumenterer sterkt for en retur til atten- og nittenhundretallets klassiske liberalisme, med en vektlegging av frihandel i kombinasjon med frie innenlandske markeder, begrenset statsmakt og økonomisk frihet. Ikke minst må handelens institusjonelle og dynamiske virkninger understrekes, hevder Sally.

Bokens hovedpoeng er imidlertid at kampen for frihandel frem til nå har vært styrt fra toppen og ned, gjennom internasjonale organisasjoner og omfattende handelsrunder. Det fungerte lenge fint, men nå må systemet endres til et system der endringene kommer nedenfra.

Ensidig liberalisering fra hvert enkelt land er derfor å foretrekke fremfor dagens fastlåste situasjon i WTO. Det kommer av at spørsmålene som gjenstår er så komplekse at de i liten grad egner seg for et system der man er avhengige av konsensus mellom 153 land, at den internasjonale liberaliseringsbølgen fra 80- og 90-tallet trolig nærmer seg slutten, og at skepsisen mot globalisering og liberalisering stadig er til stede.

Kampen om frihandel står nå i utviklingslandene, hevder Sally. Asia får en stadig viktigere rolle i internasjonal politikk og økonomi, og påvirker holdningene til handel både i rikere og fattigere land. Samtidig ville 80 prosent av de gevinster man hadde fått med verdensomspennende frihandel med matvarer kommet fra utviklingslandenes egne liberaliseringer. Siden vidtrekkende handelsavtaler mellom alle verdens utviklingsland, med alle de forskjellige utfordringer de har, er lite sannsynlig, må man heller satse på unilateral liberalisering i de landene som ønsker å delta i det internasjonale markedet.

Den store fordelen med ensidig liberalisering er at man slipper ”one-size-fits-all”-løsninger. Myndighetene i forskjellige land får dermed muligheten til å tilpasse liberaliseringen til den innenlandske konteksten, lære av andre land og å prøve og feile. Det er likevel, fra denne anmelderens synspunkt, også mer problematiske sider ved unilateral liberalisering. Det er for eksempel lite trolig at man kan få til omfattende liberalisering av handelen med landbruksvarer i Norge og andre rike land uten presset som følger med WTO-forhandlingene. Likeså vil faren for skjevheter og privilegier bestandig være større når liberaliseringen må tilpasses den politiske situasjonen i hvert land enn når man kan ”skylde” på internasjonale organisasjoner. Det er heller ikke gitt at ensidige reformer vil være raskere enn selv de tregeste handelsrunder. Med systemet Sally foreskriver, vil det jo lønne seg for de fleste land å vente på at alle andre liberaliserer, og høste fordelene uten å måtte oppgi noe selv. Kanskje løsningen ligger et sted i midten – for eksempel med regionale handelsavtaler?

Teksten er publisert på civita.no 17.08.2009. Se også:

Frihandel

https://www.civita.no/publikasjon/proteksjonisme-pa-fremmarsj-norske-partiers-handelspolitikk