Dette er boken for den som leter etter en kompakt, grundig og oversiktlig introduksjon og drøfting av forholdet mellom tvillingparet liberalisme og demokrati, helt fra begynnelsen i klassisk gresk tenkning til våre dager.

Halvor Fosli har gode poeng, men mange av påstandane i boka kjem i vegen for debatten han vil reise.

The Light that Failed er skrevet av to politiske tenkere, bulgarske Ivan Krastev og amerikanske Stephen Holmes. Boken er en kalddusj for liberalt innstilte mennesker.

Skal vi forstå dagens velstand, må vi forstå hvordan den har blitt bygget opp. I så henseende er den nye boken til Bjørn Vidar Lerøen et viktig supplement.

Liberal politikk må innta lederrollen i arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle de samlede rettslige, politiske, økonomiske og sosiale institusjonene som legger grunnlaget for den personlige friheten og det åpne samfunnet.

Per Anders Madsen får på utmerket vis frem hvordan Leipzig var sentrum for den etter hvert massive motstanden mot DDR-regimet.

Liberale må arbeide for de små skritts forbedringer, som New Yorker-skribenten Adam Gopnik skriver. I en debattkultur basert på skråsikkerhet og polarisering slår han et slag for tvilen og kompromissene.

Boken forsøker å forklare forskjellige former for kapitalisme, fra den liberale, meritokratiske varianten, til den statlige, autoritære kapitalismen.

Mario Vargas Llosas liberalisme befinner seg i det samme åpne landskap som sine tenkere og inspirasjonskilder, og er å forstå som alt annet enn en fastlåst samling av dogmer.

Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl har gjort det igjen: Skrevet en meget god sosialmedisinsk bok.

Det viktigste Fukuyama forteller oss, er at frihet kan trues av illiberale krefter, av frykt og behov for trygghet og av ulike former for skjev maktfordeling og en autoritær samfunnsutvikling.

Greenfeld skriver utførlig om de historiske forholdene som påvirket hvordan nasjonalismen ble utformet. Hun presenterer også en tredeling av ulike former for nasjonalisme.

For noen er nasjonalisme fedrelandskjærlighet og frihet, for andre er det fremmedhat og irrasjonelle voldsomheter.

Besteforeldregenerasjonen som vokste opp i mellomkrigstiden er i ferd med å forsvinne, men deres historier, tanker og handlinger preger fortsatt generasjonene etter dem.

Churchills tidlige år er utvilsomt en fascinerende historie, men er samtidig bare forløperen til det som gjorde ham verdig betegnelsen ‘Gigant’.

Hvis målet med boken var å bevise at friheten er verdt en hymne, har hans anstrengelser ikke vært forgjeves.

Gir et rikt innblikk i nordmenns liv i Berlin under annen verdenskrig, men kunne med fordel hatt en mindre heltemodig og mer balansert fremstilling.

Tyskland stiger frem er absolutt leseverdig og vil forhåpentligvis bidra til økt interesse for å lære mer om landet som kommer til å prege Europa i stigende grad utover det 21. århundret.

Kanskje har barnet, som sjeldent har en egen stemme i diskusjonen, og dets interesser kommet i bakgrunnen? Les boken og avgjør selv.

Boken viser at partene fremdeles står langt fra hverandre i bruk av virkemidler. Derfor er det viktig at denne debatten fortsetter, noe forfatterne inviterer til med dette bidraget.

Kan anbefales til både geografi- og utenrikspolitiske nerder. Dersom du er begge deler, er boken tilnærmet perfekt.

Den har sine mangler, men er en bok full av gode historier, som også mennesker med mindre interesse for norsk olje- og gassvirksomhet vil ha glede av å lese.

Mange har sikkert sett HBO-serien The Handmaid’s Tale, og The Testaments vil helt sikkert filmes. Les likevel de to bøkene om Gilead. Ta tiden som trengs til å fordøye hvordan det er å leve i et slikt samfunn.

Emil André Erstad reagerer negativt på at politiske motstandere bruker triks og taktikk i den politiske debatten. Det kan man forstå. Men det er ikke like lett å forstå at han ikke ser at han og Hareide også gjør det selv.

I Furet/Værbitt viser Anne Holt at hun har skjønt det mange som kritiserer polariseringen i samfunnet ikke har forstått: For å danse tango må man være minst to.

Det er neppe noen fra den radikale venstresiden som vil gå på barrikadene for konkurransen fra arbeidsinnvandring eller internasjonale selskaper etter å ha lest Clausing. Men kanskje vil de se noen flere nyanser i problemstillingene. Det ville jo også være et fremskritt.

De fattige er oppfinnsomme, energiske og får mye ut av lite, men energien brukes på bedrifter som er for små og for like bedriftene rundt. Strevet gjør at man får en inntekt, men inntekten er liten og utsiktene til å gjøre det bedre i fremtiden små.

Me lærer mykje om dei problematiske sidene av islam, og særleg politisk islam, men mest av alt vil Taraku ha oss til å forstå at islam er ein rik sivilisasjon, og at den islamske arven ikkje berre er reaksjonær og bakstreversk.

Mamma er trygda er en svært god fortelling. Boka kan på sitt beste sees på som en utfordring for høyresiden, og for sosialdemokratiet for den saks skyld.

Norsk integreringspolitikk handler om at folk skal ut i jobb, men den bør handle mer om at innvandrere kan være gode entreprenører og gründere og skape arbeidsplasser både for seg selv og ofte for flere andre.

På en måte faller den litt mellom flere stoler. Er det en fagbok for NHH-studenter? Er det en debattbok for samfunnsengasjerte mennesker? Eller er det en bok som mennesker i offentlig sektor bør interesse seg for?

Sæbø skriver godt, boken er lett å lese, og den som vil vite mer om Kina og om hvordan Xi kom til makten, kan gjerne starte med denne boken. 

Han klarer å fremstille Norge, uten å skrive en roman eller en sakprosabok, men rett og slett ved nennsomt å velge ut gode tekster og plassere dem inn i et hele.

Skikk og bruk er viktigst når alvoret tynger.