Det viktigste Fukuyama forteller oss, er at frihet kan trues av illiberale krefter, av frykt og behov for trygghet og av ulike former for skjev maktfordeling og en autoritær samfunnsutvikling.

Greenfeld skriver utførlig om de historiske forholdene som påvirket hvordan nasjonalismen ble utformet. Hun presenterer også en tredeling av ulike former for nasjonalisme.

For noen er nasjonalisme fedrelandskjærlighet og frihet, for andre er det fremmedhat og irrasjonelle voldsomheter.

Besteforeldregenerasjonen som vokste opp i mellomkrigstiden er i ferd med å forsvinne, men deres historier, tanker og handlinger preger fortsatt generasjonene etter dem.

Churchills tidlige år er utvilsomt en fascinerende historie, men er samtidig bare forløperen til det som gjorde ham verdig betegnelsen ‘Gigant’.

Hvis målet med boken var å bevise at friheten er verdt en hymne, har hans anstrengelser ikke vært forgjeves.

Gir et rikt innblikk i nordmenns liv i Berlin under annen verdenskrig, men kunne med fordel hatt en mindre heltemodig og mer balansert fremstilling.

Tyskland stiger frem er absolutt leseverdig og vil forhåpentligvis bidra til økt interesse for å lære mer om landet som kommer til å prege Europa i stigende grad utover det 21. århundret.

Kanskje har barnet, som sjeldent har en egen stemme i diskusjonen, og dets interesser kommet i bakgrunnen? Les boken og avgjør selv.

Boken viser at partene fremdeles står langt fra hverandre i bruk av virkemidler. Derfor er det viktig at denne debatten fortsetter, noe forfatterne inviterer til med dette bidraget.

Kan anbefales til både geografi- og utenrikspolitiske nerder. Dersom du er begge deler, er boken tilnærmet perfekt.

Den har sine mangler, men er en bok full av gode historier, som også mennesker med mindre interesse for norsk olje- og gassvirksomhet vil ha glede av å lese.

Mange har sikkert sett HBO-serien The Handmaid’s Tale, og The Testaments vil helt sikkert filmes. Les likevel de to bøkene om Gilead. Ta tiden som trengs til å fordøye hvordan det er å leve i et slikt samfunn.

Emil André Erstad reagerer negativt på at politiske motstandere bruker triks og taktikk i den politiske debatten. Det kan man forstå. Men det er ikke like lett å forstå at han ikke ser at han og Hareide også gjør det selv.

I Furet/Værbitt viser Anne Holt at hun har skjønt det mange som kritiserer polariseringen i samfunnet ikke har forstått: For å danse tango må man være minst to.

Det er neppe noen fra den radikale venstresiden som vil gå på barrikadene for konkurransen fra arbeidsinnvandring eller internasjonale selskaper etter å ha lest Clausing. Men kanskje vil de se noen flere nyanser i problemstillingene. Det ville jo også være et fremskritt.

De fattige er oppfinnsomme, energiske og får mye ut av lite, men energien brukes på bedrifter som er for små og for like bedriftene rundt. Strevet gjør at man får en inntekt, men inntekten er liten og utsiktene til å gjøre det bedre i fremtiden små.

Me lærer mykje om dei problematiske sidene av islam, og særleg politisk islam, men mest av alt vil Taraku ha oss til å forstå at islam er ein rik sivilisasjon, og at den islamske arven ikkje berre er reaksjonær og bakstreversk.

Mamma er trygda er en svært god fortelling. Boka kan på sitt beste sees på som en utfordring for høyresiden, og for sosialdemokratiet for den saks skyld.

Norsk integreringspolitikk handler om at folk skal ut i jobb, men den bør handle mer om at innvandrere kan være gode entreprenører og gründere og skape arbeidsplasser både for seg selv og ofte for flere andre.

På en måte faller den litt mellom flere stoler. Er det en fagbok for NHH-studenter? Er det en debattbok for samfunnsengasjerte mennesker? Eller er det en bok som mennesker i offentlig sektor bør interesse seg for?

Sæbø skriver godt, boken er lett å lese, og den som vil vite mer om Kina og om hvordan Xi kom til makten, kan gjerne starte med denne boken. 

Han klarer å fremstille Norge, uten å skrive en roman eller en sakprosabok, men rett og slett ved nennsomt å velge ut gode tekster og plassere dem inn i et hele.

Skikk og bruk er viktigst når alvoret tynger.

Rossavik lykkes med å skrive en liten og skarptenkt bok om ytringsfrihet.

Det tilhører sjeldenhetene at berømte skjønnlitterære forfattere velger å delta aktivt i samfunnsdebatten med dype og reflekterende analyser og kommentarer.

Hans første bok om ytringsfrihet var god. Normene for en god ytringskultur utvikles nok best om vi bare fortsetter å forholde oss til hovedtankene i den.

Hvis flere enn meg sitter igjen med den ubehagelige ettertanken at det aller meste av det gale som Trump har foretatt seg har hatt en lei tendens til å gagne Vladimir Putin, så tjener Snyders bok i det minste til å skape en viss sammenheng i den trumpske galskapen.

Alle mennesker har samme verd, og hovedkilden til dette verdet er menneskers evne til å foreta moralske valg. Vi har en forpliktelse til å respektere og fremme denne evnen til å velge.

Han foretrekker utvilsomt det liberale demokratiet fremfor alle andre samfunnstyper, men deler ikke oppfatningen til mange liberalister om at liberalismen rommer en universell sannhet som bør påtvinges ethvert samfunn.

For at individene skal ha muligheten til å foreta valg, er det en forutsetning at de lever i samfunn som gjør slike valg mulige, og slike samfunn er de liberale.

Nozick forsvarer teorien om minimalstaten mot angrep fra to kanter, dels mot dem som vil ha en mer omfattende stat og dels mot dem som ikke vil ha noen stat overhodet, nærmere bestemt anarkister.

Om du vil lese en litt annerledes bok om Vestens problemer, kan dette være en kandidat, men du må ha litt tålmodighet og litt over snittet interesse for litteratur eller for politisk historie, eller helst en kombinasjon.

Poenget er at normativ argumentasjon for rettferdighetsprinsipper må etableres på en slik måte at ingen aktører skal ha et fortrinn eller ulemper på grunn av naturlige eller sosiale forhold.