Kunstig intelligens åpner for en rekke muligheter og utfordringer. Inga Strümkes bok forklarer sakskomplekset på en grundig og forståelig måte.

Generasjon Z er ikke her enda. Men den er på vei. Og den vil være klar for krig – både online og offline.

Morten Magelssen maktar å gjera kristne perspektiv på bioetikk relevante og tilgjengelege på eit allment nivå.

Noko av det finaste med Bjørn Hatterud er at han syner oss korleis vi menneske kan ha låg sjølvtillit samstundes som vi får til store ting. Han skriv så godt at det er til å grina av.

Det skal vanskelig gjøres å finne en annen enkeltperson som i like stor grad som Adam Smith har bidratt til opplysning i samfunnsforbedringens tjeneste.

Boken er et pedagogisk, spennende og tankevekkende bidrag i Norge og Vestens selvforståelse. Og kanskje kan vi trekke lærdommer om krig og fred fra den.

Det er til ettertanke hvordan boken, skjermen og vår evne til å lese forandres og kanskje også forringes.

Valget om å være kristen er ikke begrunnet i at det er lett, men at det er vanskelig.

Det bør være vanskelig å komme gjennom denne boken uten å ta til seg budskapet om at fakta teller, og at når faktagrunnlaget underbygger behovet for reformer så tydelig som i dette tilfellet, er status quo «no sane option», som Wolf uttrykker det.

Staten kan vere ein viktig medspelar for å styrka liberalismen.

Dagens konspirasjonsteorier og radikaliseringsprosesser deler flere trekk med mellomkrigstiden. Nå som da må prinsippfaste mennesker være grensestolpene rundt det liberale demokratiet.

Historiker Jan Eivind Myhre skriver om fremveksten av den norske modellen, og tilbakeviser myten om Norge som fattig og umoderne land på 1800-tallet.

Innovasjon uten entreprenørskap er en illusjon. Men kan staten virkelig være entreprenør?

En historie om brutalitet.

Bjørn Westlies nye bok bør gjøre det vesentlig enklere for flere å avvise forestillingen om at det norske Holocaust utelukkende er å betrakte som en pådyttet importvare fra en menneskefiendtlig okkupasjonsmakt.

«Legaliser! Nå!» er på sitt beste når den er ideologisk, meningsbærende og argumenterende, men blir til tider for beskrivende.

A Message from Ukraine er en tankevekkende bok. Gjennom utdrag fra 16 av Volodymyr Zelenskyjs viktigste taler, ifølge ham selv, møter vi den nye ukrainske sjelen.

Israelske Einat Wilf og Adi Schwartz mener kravet om returrett for palestinske flyktninger siden 1948 har vært en av de viktigste faktorene for å holde konflikten i live.

Viktig for å forstå ytringsfrihetens kår og historie i Norge. Historien kan hjelpe oss til å stå bedre rustet i forsvaret av ytringsfrihet og et åpent samfunn.

Carole Angiers biografi beriker forståelsen av W. G. Sebald og hans litteratur.

Rohác argumenterer for en styringsmodell som legger opp til at samarbeid og løsninger kan finnes lokalt og regionalt innen unionen, men at ikke alle medlemsland trenger å være med på alle samarbeidsarenaer.

En oppdagelsesreise som gjør det lettere å orientere seg i realismens idéhistorie i omgangen med internasjonale relasjoner.

John Ikenberrys bok A World Safe for Democracy ble skrevet før både pandemi og Russlands krig i Ukraina, men er like aktuell, og befester troen på den liberale internasjonalismen.

Cecilie Hellestveit skriver detaljert og konkret om bakgrunnene for krigen i Ukraina i sin nye bok, og inviterer til en ny norsk EU-debatt.

Hilde Restad har skrevet en utmerket og tilgjengelig bok for alle som er nysgjerrige på amerikansk politikk og historie.

Bård Torgersen skriver om klassisk filosofisk hodebry; om hva vi legger i språket, om vi egentlig kan gripe virkeligheten og om det finnes en egentlig mening med tilværelsen. Men han er hverken jålete eller vanskelig.

Den iranske forfatteren Azar Nafisi har tro på litteraturens muligheter til endring. I hennes siste bok utforsker hun hvordan litteratur har hjulpet og beskyttet henne gjennom livet i et totalitært samfunn.

Boka De korrekte syner at Frank Rossavik er ein liberal og klartenkt pedagog, skriver Lars Kolbeinstveit.

Vinje selv har oppnådd anseelse som forfatter allerede med sin første bok. Mye av grunnen handler om at hun – til tross for (eller på grunn av) at hun er filosof – våger å kutte hjørner og komme til poenget.

Hver dag produseres det flere bøker enn et menneske kan lese i løpet av et liv. Boken om bokens historie inspirerer til å lese enda flere av dem.

I "Et annet sted" rammes personlige betraktninger inn av begivenheter fra det 20. århundret. Minerva er på mange måter kjernen av bokens historie

Det å forstå hvem som har ressursene, hvem som er avhengig av hvem og hvordan energi produseres, leveres og forbrukes over hele kloden, er viktig for å forstå internasjonal politikk.

Tolv lysår er gøy, trist, litt mørk og temmelig spennende, men tidvis også litt langdryg. Den er ikke genial, men god, kompetent – og lesverdig i alle høyeste grad.

Spinoza og jeg er full av polemisk og treffende religionskritikk. Det skyldes at boken ikke henfaller til banal ateisme.