Nafizi, Azar: Read Dangerously. The Subversive Power of Literature in Troubled Times

Dey Street Books, 2022

Den livsviktige litteraturen

Av Mathilde Fasting, idehistoriker i Civita.

Den iranske forfatteren Azar Nafisi har tro på litteraturens muligheter til endring. I hennes siste bok utforsker hun hvordan litteratur har hjulpet og beskyttet henne gjennom livet i et totalitært samfunn.

Hvordan er det å lese litteratur i et totalitært samfunn? Er det i det hele tatt mulig å få kjøpt bøker? De første som blir tatt, fengslet og drept er ofte kunstnere, forfattere og politiske aktivister. Men de som leser bøker, skaffer seg forbudte bøker eller diskuterer dem, løper også en stor risiko.

Bøkene til iranske Azir Nafisi blir ikke oversatt til persisk. Hun skriver på engelsk og har emigrert til USA etter å ha bodd nesten 20 år under iransk prestestyre, der hun var lektor i litteratur ved universitetet i Teheran. Faren, som tidligere var borgermester i Teheran, tilbrakte fire år i fengsel på 1960-tallet fordi han nektet å adlyde politiske ordre. Nafisi risikerte fengsel noen tiår senere ved å håndhilse på mannlige kollegaer, og ble kastet ut av universitetet fordi hun nektet å gå med slør.

Nafisi var først en stund ved et annet universitet, men valgte til slutt å holde seg hjemme. Hit inviterte hun en gruppe tidligere studenter til litteratursamtaler en gang i uken. Disse samtalene ble utgangspunktet for hennes mest kjente bok, Reading Lolita in Tehran. Lolita er en provoserende bok, og i samtalene med studentene tar de opp mange kvinneskikkelser fra litteraturen, som Henry James’ og Jane Austens kvinner, men også Gatsby. Studentene kommer innpakket og fulgt av mannlige «voktere», men med en gang de kommer inn i leiligheten til Nafisi, forvandles de til «seg selv», med sminke, vanlige klær og sterke meninger. Dilemmaene flere av dem møter i det strengt totalitære Iran blir diskutert gjennom litteraturen de tar opp, og samtalene over de årene det varte satte sitt preg på studentene og valgene de senere har tatt. Flere av dem emigrerte, og én flyktet med livet som innsats.

Det var ikke trygt for Nafisi selv heller. For noen år siden fortalte Nafisi i et intervju at hun og venninnene pleide å gjemme hundrevis av kopierte sider av Lolita og risikerte dermed å bli arrestert eller utvist fra skolen. Slik er det fremdeles. Ikke å bære slør eller være tildekket eller lese bøker som er forbudt, kan straffes med pisking og fengsel.

Read Dangerously er hennes siste bok, en samling brev hun skriver til sin avdøde far, nå fra en trygg tilværelse i USA. Hun har valgt ut noen forfattere som hun forteller faren sin om. De er alle valgt fordi de skriver om hvordan det er å håndtere konflikter, fiender, traumatiske hendelser og krig eller kriser, og dette er litteratur Nafisi har fordypet seg i og lest om igjen etter at Donald Trump ble valgt til president i USA.

Forfatterne hun har lest er James Baldwin, Zora Neale Hurston, David Grossman, Salman Rushdie og Margaret Atwood. Det gjennomgående temaet er at litteraturen gjør motstand. Motstanden består i ikke å bli autoritær eller totalitær i eget tankesett, beholde friheten, ikke spille på lag med den eller de som dominerer. Friheten til å forestille seg andre virkeligheter, til å lese historier og få tilgang til andre synspunkter, følelser og perspektiver er noe av det litteraturen bidrar med. Men det er også det som gjør den farlig i autoritære regimer. Farlig, og god, litteratur lærer deg å gjenkjenne farene og forstå andre synspunkter.

Nafisi vokste opp med historiefortellinger. Faren leste for henne, og det var alt fra Irans episke dikter Ferdowsi, til Den lille prinsen og Alice i eventyrland. Hun skriver i brevene til faren sin at det å lese litteratur har beskyttet henne og hjulpet henne gjennom traumatiske faser i livet.

En interessant betraktning er forskjellene mellom Iran og USA. I det landet der mye litteratur er forbudt, blir forfattere fulgt med argusøyne. Alt de skriver blir lest, og er det noe som ikke skal skrives, blir forfatterne raskt anholdt, kanskje arrestert og torturert. I USA, der alt er fritt, er Nafisi overrasket over hvor lite oppmerksomhet forfattere får. Det er på grensen til likegyldighet, og mange blir regelrett oversett. Kan det være slik at lesere i frie land ikke oppsøker utfordrende litteratur, og heller leser for avslappingens eller roens skyld, og dermed leser tekster som bekrefter våre meninger, fordommer og oppfatninger – at vi ikke «read dangerously»?

Litteratur som utfordrer kan være ubehagelig, men også stimulere fantasi og nysgjerrighet, og Nafisi har tro på litteraturens muligheter til endring. Det forutsetter selvfølgelig at den blir lest.

Azar Nafisi gjestet nylig Civitas podcast Liberal halvtime. Episoden kan du lytte til her.

Teksten er publisert i Minerva 8.10.2022.