Lorenz, Einhart: Jødenes historie i Europa – Fra den spanske inkvisisjonen til mellomkrigstiden

Einhart Lorenz’ nye bok kaster lys på Europas historisk sett mest utsatte minoritet.

Publisert: 10. juni 2020

Dreyers forlag, 2020. 542 sider.

Teksten er skrevet av Mathilde Fasting, idehistoriker i Civita.

Lidelse, forfølgelse og drap – jødenes historie i Europa

Kampen mot rasisme er igjen satt på den internasjonale dagsorden etter det brutale drapet på amerikanske George Floyd i Minneapolis. Tusenvis av mennesker – også i Europa og Norge – har trosset pandemifrykten for å vise avsky mot livsfarlig tankegods. Det samme tankegodset dokumenteres grundig i Einhart Lorenz’ nye bok.

Lorenz har skrevet om jødenes historie i Europa. Han starter med den spanske inkvisisjonen og stopper ved Auschwitz. Det er en omfattende lidelseshistorie, selv om Lorenz selv har som ambisjon å fortelle om det jødiske bidraget til europeisk historie med flere nyanser enn kun forfølgelser og drap.

Europeisk historie er full av jøder som har betydd mye for økonomisk, kulturell og intellektuell utvikling. Det mest fascinerende, men også for jødene det mest tragiske, er mobiliteten over kontinentet, ofte tvungen, men også frivillig. Europeisk intellektuell utvikling har i mange hundre år bygget på latin som lesekyndige mennesker over hele Europa kunne forstå. Jødene har hatt sin kommunikasjon over landegrensene gjennom jiddisk fra 1300-tallet, selv om mange også har snakket språkene i de landene de har bodd. Det er ikke tvil om at de har bidratt på mange områder, og stykkevis kommer det frem i Lorenz’ fortelling, men det drukner litt i alle detaljene.

Lorenz bok er full av referanser til mennesker, steder og hendelser, men det blir så mange av dem at det blir vanskelig å følge den historien han ønsker å fortelle. Derfor fungerer nok boken bedre som et oppslagsverk for den som vil vite mer om eksempelvis den sefardiske verden eller jødenes juridiske likestilling i ulike europeiske land.

I 2005 kom Jødehat: Antisemittismens historie fra antikken til i dag. Lorenz er en av forfatterne, sammen med Håkon Harket og Trond Berg Eriksen. Den boken gjorde inntrykk på meg på en annen måte enn Jødenes historie i Europa. Jødehat forfulgte, i bokstavelig forstand, ideen om jødehatet. Den hadde sin misjon i å fortelle hvordan det er mulig at en befolkning kunne utsettes for et nærmest kontinuerlig hat i flere årtusener og ende i et folkemord uten sidestykke. Noe av det jeg husker fra denne boken er spørreundersøkelsen fra Polen 50 år etter andre verdenskrig. 25 prosent av polakkene mente at det bodde mellom 750 000 og tre millioner jøder i landet, og mange mente at jødene hadde for stor makt innenfor politikk, økonomi og kultur. Det er grotesk når det i virkeligheten (i 1992) bodde 5 000 jøder i Polen. Ti år senere var det bare 1 100 som selv klassifiserte seg som jøder, dvs. 0,0028 prosent av befolkningen i Polen.

I et kapittel i jødehistorieboken diskuterer Lorenz «østjøden», en stereotypi om jødene som et folkeslag som oversvømmer Vesten. I Norge hadde Aftenposten i 1917 et innlegg om den jødiske befolkningen i Warszawa. Der skrev skribenten: «Denne befolkningen synes å utsondre smuss som sneglene svetter slim» og videre at: «Gatene myldrer av mennesker som en kloakk av rotter». Noe år senere kommenterte Aftenposten jødene som en «sildestim» som kom og «oversvømmet» Oslo. På det meste har det bodd i overkant av 2 000 jøder i Norge. Det var før andre verdenskrig.

Dette er en av grunnene til at vi ikke blir ferdig med å fortelle jødenes historie, og det kan vel så gjerne gjøres gjennom skjønnlitteratur som gjennom sakprosa.

Dessverre er kapitlene der Lorenz skriver om antisemittismen de mest interessante, og de handler om både den systematiske og den hverdagslige antisemittismen. I kapittelet Antisemittismens skygge har han riktignok også et delavsnitt om samfunnsengasjement, mesener og gründere i Wien på slutten av 1800-tallet. Problemet er igjen at det ramses opp mange navn, men historiene deres blir ikke fortalt. Antisemittismen peker frem mot Holocaust, men var ikke nazistenes plan i 1933. Jødene ble likevel svært enkle ofre da krigen kom. Antisemittismen startet ikke med nazistene, den startet flere tusen år før.

Lorenz skriver i sin epilog at Europa ble fattig og tomt uten jødene etter krigen. USA ble jødenes nye base, ved siden av Israel, som ble opprettet i 1948. Jødenes historie i Europa etter krigen er tema for en egen bok. Jeg håper Lorenz vil skrive den, men fortelle oss mer av historien, ikke bare en lærd oppramsing.

Teksten er publisert i Minerva 8.6.20.