Fairweather, Jack: Den frivillige. Motstandshelten som infiltrerte Auschwitz.

Jack Fairweather: Den frivillige. Motstandshelten som infiltrerte Auschwitz.

Press, 2021. 468 sider.

Teksten er skrevet av Mathilde Fasting, idehistoriker i Civita.

Å kjempe for friheten uten å bli trodd

Witold Pilecki gikk til ekstreme lengder for å dokumentere nazistenes grusomheter, men mottok ikke hjelpen han håpet på. Boken om ham er tung lesing i et Europa som igjen er i krig.

Bøker om andre verdenskrig og grusomhetene som skildres fra Europa er dessverre blitt skremmende relevante. Andre verdenskrig er nå mer enn 80 år siden, men dagens medier bringer bilder fra utbombede byer, døde mennesker og rakettangrep hver time. Den eneste forskjellen mellom andre verdenskrigs tilsvarende bilder, er at kommunikasjonen og dokumentasjonen kunne ta mye lengre tid.

Journalist og forfatter Jack Fairweather har skrevet en bok om polakken Witold Pilecki, som frivillig lot seg arrestere og bli sendt til Auschwitz for å dokumentere hva som foregikk der.

Pilecki så at Auschwitz ble forvandlet til en dødsfabrikk for øynene på ham. Sovjetrussiske fanger ble prøvekaniner for cyclon B, og tyskerne testet ut forskjellige metoder for å få til gassing og kremering mest mulig effektivt. Pilecki overlever i leieren i to og et halvt år og klarer som en av svært få å flykte, men uten å vite om informasjonen han fikk smuglet ut om det som foregikk hadde kommet frem til de allierte.

Hvordan kan noen frivillig gjøre noe sånt, og samtidig klare å holde motet oppe og overleve? Pilecki prøvde også å organisere en undergrunnsbevegelse i leiren og legge planer for sabotasje. Han var sannsynligvis en av de aller første som klarte å dokumentere det som etter hvert skjedde, en systematisk utryddelse av jøder, men hans ønske om at leiren skulle bombes og at de allierte skulle gripe inn, gikk ikke i oppfyllelse. Resultatet vet vi i dag, over seks millioner jøder ble systematisk drept, sammen med en rekke andre som også havnet i leirene.

Historien om Witold Pilecki har vært glemt og skjult i polske arkiver. Grunnen var at Pilecki fortsatte å arbeide for polsk frihet etter krigen, men da var fienden Stalin og kommunismen. I 1947 blir han på nytt arrestert, denne gangen av polske styresmakter. Han blir anklaget for landsforræderi og dømt til døden. Mannen som overlevde Auschwitz blir altså skutt av sine egne, tre år etter krigen.

Fairweather har, basert på dokumentene i polske arkiver, Witolds nedtegninger og rapporter, intervjuer og annen dokumentasjon, puslet sammen Witold Pileckis historie i boken Den frivillige. Det er tungt å lese en slik bok, og enda tyngre med en ny krig i Europa som bakteppe. Det er for mange likheter.

Hva slags menneske var Witold Pilecki? Ifølge Fairweather var han en ganske vanlig polakk. Han eide og drev bondegården sin, som han hadde arvet av sin far, var gift og hadde to små barn. Denne mannen velger altså å sette livet på spill for å arbeide for motstandsbevegelsen. Fremfor alt skriver Fairweather at Witold utviste tillit, at han stolte på dem han vervet. Med justisen og forholdene i konsentrasjonsleiren kan en bare tenke seg hva det krever. Og samtidig gjaldt det å gli inn i mengden:

Likevel var det mulig å overleve på et slags vis hvis man lå lavt, noe som var den eneste loven som virkelig gjaldt: ikke tiltrekk deg oppmerksomhet, ikke vær den første inn eller den siste ut, ikke vær for rask eller for langsom. Unngå kontakt med kapoene, men når det er umulig, vær underdanig, hjelpsom og hyggelig mot dem. «La dem aldri se hva du vet, fordi du vet at de er dritt», skrev en fange etter krigen. «Og hvis du får pryl, så fall alltid ved første knyttneveslag.»

Håpet om å bli hørt var det som gjorde at Witold klarte å overleve, men da det ble tydelig at de allierte ikke kom til å komme til unnsetning, klarte Witold å flykte. Veien videre til en kort pause i etterkrigsårets Italia, var spektakulær. I Italia fikk han tid til å skrive en rapport om hva han hadde gjort fra da han ble med i militæret og kjempet en kort motstandskamp mot tyskerne i 1939 til han kom til Italia i 1945. Det er nesten utrolig at Witold Pilecki ikke satte strek da, men fortsatte sitt arbeid for frihet. I 1947 var det slutt, han ble arrestert. Under rettssaken i mars 1948 sa han: «Auschwitz var bare en lek sammenlignet med dette. Jeg er svært sliten. Jeg vil ha en rask avgjørelse.» Da dommen ble avsagt sa han:

Jeg har prøvd å leve mitt liv på en slik måte at jeg i min siste time vil føle mer lykke enn frykt. Jeg føler lykke ved å vite at kampen var verdt det.

I etterkrigsårene arresterte den kommunistiske regjeringen i Polen mer enn 80 000 medlemmer av undergrunnsbevegelsen. Witold Pileckis rapporter og innsats under krigen ble låst ned og glemt. Fairweather har bidratt til at Witold Pileckis historie nå er blitt kjent. Samtidig har han dokumentert at de allierte hadde fått rapportene han skrev, men ikke handlet. Witolds kamp for frihet og dokumentasjon av krigsforbrytelser og folkemord viser at mennesker er i stand til det mest utrolige. Han er ikke alene. Jeg håper at det som foregår i Ukraina i dag blir dokumentert, trodd på og stoppet. Kampen mot undertrykkelse og grusomheter er alltid verdt å ta.

Teksten er publisert hos Minerva 21.5.2022.