Edmund de Waal: An Archive

Et vakkert arkivarbeid

Edmund de Waals nye bok er en personlig fortelling om leting, funn og refleksjoner over hva arkiver kan gi oss.

Av Mathilde Fasting, idehistoriker i Civita

Edmund de Waal elsker støvet som legger seg over gamle ting, og han finner små detaljer, spor og hint som vekker historien til live eller setter fantasien i sving når han graver i arkiver.

Hans nyeste bok, An Archive, er et vakkert arbeid. Det er ikke overraskende, for de Waal har et blikk for kvalitet og skjønnhet; selv de minste fragmenter, eller en skjemmende detalj, kan inngå i noe verdifullt.

Å lete i arkiver – fysisk eller digitalt – kan være utmattende. De Waal har holdt på i mange år, særlig etter at han begynte å skrive bestselgeren Haren med øyne av rav. Netsuke-figurene til hans grandonkel er utgangspunktet for å fortelle historien om familien Ephrussi og om et Europa og et Wien Stefan Zweig også har beskrevet. Det ender med tragedie. Alle trådene fører til at de Waal reiser til Wien, Odessa, Paris og London på jakt etter familiehistorier. Den siste delen av An Archive handler naturlig nok om det mest imponerende arkivet av dem alle, fullt av detaljer, skjønnhet og støv – Musée Nissim de Camondo i Rue de Monceau 63 i Paris.

Jeg må innrømme at jeg selv leter etter opplysninger i arkiver, i kunstverk og på steder. Å lete i arkiver er som et puslespill – små stykker av informasjon danner til slutt et større bilde. En inskripsjon på en gravstøtte kan si alt. Det er inspirerende å lese hvordan de Waal leter i arkiver og kommenterer det han finner. Han betrakter maleren Giorgio Morandis malerier av små hvite flasker, ser Berlin gjennom øynene til Walter Benjamin og drar til Gaeta i Italia for å se maleren Cy Twomblys hvite Middelhav. 

Hvit er nøkkelen for Edmund de Waal.

Han åpner boken med å si at han er utslitt, at han er blitt lokket inn i arkiver og nå må finne veien ut igjen. Utveien er å skrive, og samtidig stiller han noen spørsmål som vi alle bør tenke nøye gjennom:

Har jeg lov til å gå inn? Hva er mitt ansvar overfor dem som har vært her før? Hvordan kan jeg vise de døde respekt – deres integritet, individualitet og avstand til meg? Hva blir utelatt, undertrykt eller glemt?

Arkiver er minner, og ikke alle minner er behagelige; noen ønsker man å undertrykke, men de finnes like fullt. I utdraget fra An Archive synliggjøres sorg, katastrofe, tap og jødenes skjebne under støvet som de Waal forsiktig børster bort for oss.

Andre arkiver gir glede. Siden Edmund de Waal er en kjent keramiker som ofte arbeider i hvitt porselen, finner han arkiver i ting, i potteskår, i små kunststykker, og han finner dem i poesi og litteratur. Han oppdager inspirasjon og skjønnhet.

Derfor er det stimulerende å lese An Archive, ikke bare som bok, men som idé om arkiver. Ivory Press har gjort et grundig arbeid med design og kvalitet. Fotografiet fra Room, Princelet St., London, er et arkiv i seg selv; det er utallige detaljer å reflektere over i det fotografiet. Gjennom hele boken ser vi bilder av håndskrevne dokumenter, ID-kort, steder og mennesker som alle forteller sin historie. Sitater, lister og dikt bidrar til leseopplevelsen. Men først og fremst er boken en personlig fortelling om leting, funn og refleksjoner over hva arkiver kan gi oss.

Jeg tar med dette lille sitatet av Walter Benjamin, som Edmund de Waal har valgt å innlede boken med. Dersom du ønsker å forstå bare en brøkdel av verden – om det er dine egne omgivelser, familien din eller samfunnet du lever i – må du forstå historien. Og historien ligger i arkivene. De Waal viser at arkiver kan være så mangt; du trenger bare å åpne øynene og begynne å lete.

Perhaps the most deeply hidden motive of the person who collects can be described this way: he takes up the struggle against dispersion. Right from the start, the great collector is struck by the confusion, by the scatter, in which the things of the world are found.

Teksten er publisert i Minerva 29.7.2025.