Hege Duckert: Katti Anker Møller – Å bestemme over livet

Kvinnefrigjøringens kjerne

Hege Duckerts biografi gir Katti Anker Møller æren hun fortjener som en sterk foregangskvinne i kampen for retten til å bestemme over egen kropp.

Av Mathilde Fasting, idehistoriker i Civita.

Katti Anker Møller (1868–1945) var helt sentral da de norske barnelovene ble utarbeidet, men det er Johan Castberg som har fått navnet sitt knyttet til de banebrytende lovene som ble vedtatt i 1915. De var radikale i europeisk sammenheng, fordi de ga barn født utenfor ekteskap rett til arv og navn etter far.

Katti Anker Møller har nå endelig fått en biografi, ført i pennen av NRK-journalist Hege Duckert. Duckert skriver selv i innledningen at hun har hatt tilgang til brev, dagbøker og foredrag som delvis ikke har vært kjent før, og at: «Ønsket mitt med denne boken er å gjøre Katti Anker Møller ’kjent som hun virkelig var’, i den grad noe slikt er mulig, og å beskrive kampene hun sto i, både gjennom hennes egen opplevelse av dem og andres.»

Duckert skriver godt, og hun har hatt tilgang til et rikt og personlig kildemateriale. Hun evner å levendegjøre de mange utfordringene og konfliktene Anker Møller, fra en av Norges rikeste familier, stod i helt fra ungdommen og frem til hun la ned sitt virke ved slutten av andre verdenskrig. Hun, som kunne valgt et liv som godseierfrue, valgte å engasjere seg. En annen kvinnesakskvinne, Ragna Nilsen, sa om henne: «Tenk at noe så pent kan si noe så stygt». Det stygge var seksualitet, prevensjon, det å få barn uten ektemenn, abort og det å stille barnefedrene til ansvar.

To ord slår meg: dobbeltmoral og uvitenhet. At kvinner fra borgerklassen på slutten av 1800-tallet ikke måtte være «urene» og ikke ane noe om seksualitet og barn før de giftet seg, mens mennene helst skulle ha erfaring, er den grelle virkeligheten. Men dem det virkelig gikk ut over, var alle «tjenestejentene», som på mange måter var like uvitende, men hvor konsekvensene ofte var fatale.

Duckert gjengir en liten huskelapp Katti Anker Møller skrev; den sier mye om forholdene:

«De sitter i barselseng
Gruer seg for doktoren Lopper og lus 
Renset bomull koster 60 øre
Beror på jordmorens konduite om lege med kloroform skal hentes
Hvis menn fødte barn til verden …?»

Katti Anker Møller fikk gifte seg med den hun elsket. Hun levde i et langt og lykkelig ekteskap på alle måter, og hun fikk bare tre barn. Det var langt mer vanlig å få to til tre ganger så mange. Gjennom morens erfaringer med mange barnefødsler og de mange tjenestejentenes svangerskap, samt det nære forholdet til Johan Castberg, som hun ble kjent med i ungdommen, valgte Anker Møller et liv i strid. Hun møtte ikke bare applaus fra andre kvinnesaksforkjempere, og ett av kapitlene i Duckerts bok heter Stillhet. Men Anker Møller ga ikke opp.

I første rekke handlet det om å ivareta mødre som hadde fått barn utenfor ekteskap. Anker Møller sto bak det første mødrehjemmet i landet. Gjennom Duckerts dykk i korrespondanse og skrifter, kommer også det tette arbeidet mellom Castberg og Anker Møller tydelig frem.

Med Johan Castberg på laget, som politiker på Stortinget og senere også som Norges første sosialminister i Gunnar Knudsens regjering – Handelsdepartementet ble da omdannet til Departementet for sosiale saker, handel, industri og fiskeri – ble barnelovene vedtatt våren 1915.

Det viktigste innholdet i de seks barnelovene er som følger: Barn født utenfor ekteskap skal likestilles med barn født i ekteskap, få de samme rettigheter overfor faren og ha rett til hans etternavn. Videre skal alle barn ha samme arverett, og begge foreldre har ansvar for å forsørge barnet. Dessuten skal kvinner kunne få kreve bidrag fra kommunen om ikke faren betaler det han skal.

Anker Møller gir seg ikke med dette. Undertittelen til Duckerts bok er: Å bestemme over livet. Det er kjernen i kvinnefrigjøringen. Kvinnen er ikke fri til å bestemme dersom hun ikke også kan kontrollere graviditeter og barnefødsler. Det gjelder kvinner både i og utenfor ekteskap. Det mest kontroversielle var abort, og det er det fremdeles. Anker Møller ville sannsynligvis sett med gru på land som forbyr abort, for hun vet hva som skjer når desperate kvinner søker hjelp hos «kloke koner». Flere av historiene Duckert formidler, er grufulle. Både mor og barn dør. Vi vet hvor harde debatter om abort fremdeles er, og hvordan var det ikke for 100 år siden da Anker Møller skrev innlegg og holdt foredrag om abort?

Katti Anker Møller var klar over at prevensjon var det som skulle til for å hindre uønskede svangerskap og aborter. Hun sto bak Norges første brosjyre om prevensjon, som var svært vanskelig å få lov til å distribuere. Mødrehygienekontoret ble løsningen. Der var det informasjon og salg av prevensjon, pakket inn i en språkdrakt som kunne passere.

Duckert har med boken om Katti Anker Møller gitt henne den æren hun fortjener som en sterk foregangskvinne i kvinnesaker som var vel så viktige som rett til utdannelse, nemlig rett til å bestemme over egen kropp. Det var langt mer skambelagt og moralsk vanskelig enn å argumentere for skolegang. Anker Møller fikk aldri mulighet til å utdanne seg, men hun gjorde noe langt viktigere for ettertiden, hun engasjerte seg.

Den største anerkjennelsen får Katti Anker Møller fire år før hun dør. Da gir søsteren Karen, gift med Johan Castberg, henne et stort amerikansk silkeflagg. Dette flagget hadde Johan Castberg fått i USA da han hadde vært der og snakket om barnelovene. Karens hilsen til søsteren på flagget var: «Til barnelovenes mor fra barnelovenes far.»

Innlegget er publisert i Minerva 31.12.2023.