Det skal vanskelig gjøres å finne en annen enkeltperson som i like stor grad som Adam Smith har bidratt til opplysning i samfunnsforbedringens tjeneste.

Vi kan fortsatt lære mye av Samuel Brittans artikler og essay. Heldigvis er de beste tekstene lett tilgjengelige i artikkelsamlinger i bokform.

Vi kommer aldri til å bli ferdig med Hegel. Han er så sammensatt at det kan argumenteres fornuftig i flere retninger.

Levi er blant de forfatterne som har skrevet grundigst om hva det vil si å være et menneske.

Det viktigste Fukuyama forteller oss, er at frihet kan trues av illiberale krefter, av frykt og behov for trygghet og av ulike former for skjev maktfordeling og en autoritær samfunnsutvikling.

Alle mennesker har samme verd, og hovedkilden til dette verdet er menneskers evne til å foreta moralske valg. Vi har en forpliktelse til å respektere og fremme denne evnen til å velge.

Han foretrekker utvilsomt det liberale demokratiet fremfor alle andre samfunnstyper, men deler ikke oppfatningen til mange liberalister om at liberalismen rommer en universell sannhet som bør påtvinges ethvert samfunn.

For at individene skal ha muligheten til å foreta valg, er det en forutsetning at de lever i samfunn som gjør slike valg mulige, og slike samfunn er de liberale.

Nozick forsvarer teorien om minimalstaten mot angrep fra to kanter, dels mot dem som vil ha en mer omfattende stat og dels mot dem som ikke vil ha noen stat overhodet, nærmere bestemt anarkister.

Poenget er at normativ argumentasjon for rettferdighetsprinsipper må etableres på en slik måte at ingen aktører skal ha et fortrinn eller ulemper på grunn av naturlige eller sosiale forhold.

Grunnsteinen hos Berlin er verdipluralisme, at vi mennesker etterstreber mål som ikke bare er ulike, men til tider også uforenlige.

Mill skriver at hvis en person har et visst minstemål av fornuft og erfaring, og velger sitt eget levevis, så er dette per definisjon det beste levevis – ikke fordi dette leveviset ”i seg selv” skulle være det beste, men rett og slett fordi det er personens eget levevis.

Demokratiet er en balansegang mellom frihet og likhet. Faren er at en majoritet krever et absolutt herredømme over minoritetene.

Constant står for en mer skeptisk og nyansert versjon av liberalismen enn mange av dens mer kompromissløse ideologer.

Wollstonecraft så hvilke implikasjoner liberalismen hadde for likestillingen. Kvinner er mest grunnleggende mennesker, og skal derfor tilkjennes de samme rettighetene som menn.

Humboldts politiske filosofi kan kort oppsummeres med at han ville ha en minimal stat for å kunne maksimere borgernes frihet.

Kant har en samfunnsforståelse der det faktisk er motsetningene mellom mennesker som driver utviklingen fremover.

I argumentet for frihet la han stor vekt på forbindelsen mellom frihet, handel og velstand, da større frihet også ville føre til større velstand i samfunnet.

Statens legitimitet eksisterer utelukkende i kraft av borgernes samtykke, og hvis den ikke lykkes i å beskytte deres rettigheter – eller selv forgriper seg på dem – har de rett til å avsette regjeringen og innsette et nytt styre.

Ett perspektiv går igjen i Sens arbeid: Spørsmålet om hvordan vi best kan forstå realitetene bak, og betingelsene for, å fremme menneskelig vekst og utvikling.

Dahrendorf var en uavhengig liberal verdensborger, som kombinerte sin intellektuelle energi med politisk samfunnsengasjement og kamp for den personlige friheten som et allemannseie.

Jeg vil hevde at Popper, gjennom sin tenkning, har bidratt til å tilføre den moderne liberale idétradisjonen en viktig aktivistisk og optimistisk impuls.

Milton Friedman regnes gjerne som verdens fremste og mest innflytelsesrike samfunnsøkonom fra rundt 1960-tallet til årtusenskiftet.

En av det forrige århundrets mest markante liberale røster i den norske samfunnsdebatten.

Euckens hovedbidrag var å analysere og deretter konstruere en modell for en velfungerende markedsøkonomisk orden som fremmer vekst, begrenser makt og som tjener menneskene.

Wilhelm Röpke inntar en helt spesiell plass blant de samfunnstenkerne som bidro til å fornye liberalismen og tolkningen av Vestens bærende idégrunnlag etter andre verdenskrig.

En kjernetanke hos Hayek, som hos så mange andre i den liberale tradisjonen, er at det kan finnes frihet bare der det finnes lover.

En pionér i kampen for en liberal sivilisasjon.

Det er først når den sosiale verdenen faller fra hverandre at menneskene forgår.

En oppvisning i hvor galt det kan gå hvis klimakrisen overlates til dem som mener at kapitalismen er skyld i alle problemer.

Diane Coyle viser hvordan økonomisk teori kan gi bidrag til å takle politiske valg og dilemmaer.

Ola Innset er en god guide gjennom den norske reformprosessen, men sliter med både nyliberalisme og økonomiske sammenhenger.

Boken Vest-Tyskland trengte i 1965.

En liberalisme som bare markerer seg mot sine samtidige motstandere og med enkle budskap i den normative entydighetens tjeneste, blir lett blind i møte med samfunnsutfordringer.