Avgrenset ulikhet

De fattigste prosentene i USA har større kjøpekraft enn selv de rikeste prosentene i for eksempel India. Ikke dermed sagt at ulikheter innad er uviktig, men det viser at hvor en er født er langt viktigere enn hvilken klasse man er født inn i. skriver Marius Doksheim i Dagens Næringsliv

Publisert: 14. juli 2011

Av politisk økonom og rådgiver i Civita, Marius Doksheim

Boken The Spirit Level er fortsatt, to år etter at den ble lansert, blant de ti bøkene lesende på venstresiden kjøper oftest. Snart kommer den også på norsk. Boken, som er skrevet av de britiske forskerne Richard Wilkinson og Kate Pickett, viser ved hjelp av statistiske analyser at samfunn med høyere grad av økonomisk likhet scorer bedre enn samfunn med høy ulikhet. Forfatterne oppsummerer slik: ”I rike land betyr reduserte forskjeller mellom rike og fattige en lykkeligere, friskere og mer suksessfull befolkning.” The Spirit Level er blitt en slags bibel for egalitært orienterte politikere og meningsbærere. Det er ikke så overraskende, da boken både er lettlest, original og tankevekkende, og da funnene i den belyser noe også høyresiden bør tro på, nemlig at relativt små økonomiske forskjeller mellom mennesker er et verdifullt gode.

Flere, også undertegnede i Civitanotat 12-2010 og i Minerva 4-2010, har imidlertid kritisert bokens sterke konklusjoner for å være for bastante, siden de er basert på relativt enkel (av og til for enkel) statistikk, uten å kontrollere for alternative forklaringer, spesialtilfeller eller ekstrempunkter i tallene. Ett eksempel: Når USA har svært mange drap og relativt høy ulikhet, mens land med lavere ulikhet har færre drap, fremstilles det som om ulikheten var eneste forklaring på drapene. En vel så god forklaring kunne kanskje vært de amerikanske våpenlovene.

Norge og de andre nordiske landene har relativt høy økonomisk likhet og er, som vi vet, velfungerende land. De er derfor viktige eksempler i boken. Men den nordiske modellen kan ikke uten videre overføres til andre land. Skulle andre land for eksempel kopiere bare én side av modellen, som for eksempel likheten, uten å kopiere også andre sider, som for eksempel en sterk markedsøkonomi, sterke liberale rettigheter (for eksempel verdens tryggeste eiendomsrett), en homogen befolkning eller konsensuspregede demokratier, er det ikke sikkert resultatet ville blitt det samme.

Dessuten er det slik at økonomisk (resultat)likhet ofte vil være i konflikt med andre goder, som for eksempel likebehandling og like muligheter, retten til det som er ens eget, belønning for innsats, frihet og økonomisk vekst, noe som gjør de politiske løsningene vanskeligere enn Wilkinson og Pickett gjør rom for.

Ulikhet kan være skadelig, men også nødvendig. Balansen går mellom ulikhet som motiverer oppdrift og ulikhet som befester tidligere oppnådde posisjoner. Denne balansen har vi heller ikke funnet noen fullgod løsning på i Norge, vi ser at forskjeller går i arv og av og til forsterkes av systemet – samtidig som incentivene til kreativitet og produksjon er for svake.

Ulikhet er ikke alltid urettferdig – og større likhet er ikke alltid mer rettferdig. Så selv om The Spirit Level er et viktig bidrag til debatten om likhet og frihet, er den ikke, som noen virker til å tro, noen avslutning på debatten.

Den pågående debatten bør også ta opp i seg Verdensbankøkonomen Branko Milanovics bok The Haves and the Have-Nots. Gjennom denne skjønner man at det ikke nødvendigvis er ulikheten innad i Norge eller andre vestlige land som er viktigst om man skal redusere urettferdighet. The Spirit Level fokuserer på den tross alt mindre viktige ulikheten blant mennesker i rike land, mens ulikheten mellom land er langt mer bestemmende for menneskers livssjanser. De fattigste prosentene i USA har større kjøpekraft enn selv de rikeste prosentene i for eksempel India. Ikke dermed sagt at ulikheter innad er uviktig, men det viser at hvor en er født er langt viktigere enn hvilken klasse man er født inn i. Sånn sett er for eksempel migrasjonspolitikk vel så viktig som fordelingspolitikk, om ulikheter skal reduseres.

Et relatert poeng er at fokus på forskjellene innad i land skygger for påvirkningen fra ulikhet over landegrensene. USA, som har høy ulikhet, er i The Spirit Level det fremste eksempelet på et samfunn man ikke ønsker, med dårligere resultater på de fleste indikatorer. EU-land har stort sett lavere ulikhet innad. Men ulikheten i EU som helhet er omtrent den samme som i USA. Skal man redusere forskjellene, og dermed forbedre innbyggernes liv (om man skal tro argumentasjonen i The Spirit LeveI), er det derfor forskjellene mellom landene som er viktigst.

Det betyr også at liberale løsninger som handel, migrasjon og investeringer er viktigere enn omfordeling.

Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 14.07.2011