Vi må ha en saklig debatt om EØS
Den norske EØS-debatten er mer preget av hjertesaker og personangrep enn saklig argumentasjon. Hvordan vil dette påvirke EØS-saken i høstens valgkamp?
Publisert: 2. mai 2021
– Noen må ta frem roperten for å sikre EØS-avtalen hvis det blir regjeringsskifte til høsten. Det sa kulturminister og nestleder i Venstre, Abid Raja, til Nettavisen (24. april), og mente at Senterpartiet, SV og Rødt truer tusenvis av distriktsarbeidsplasser gjennom sin motstand mot EØS-avtalen. Men hvordan debatteres EØS-avtalen i norske medier?
Det har vi undersøkt gjennom å analysere politikernes retorikk i de største nasjonale politiske debattene som er holdt om EØS på NRK i perioden 2018-2021. Resultatet er ikke spesielt oppløftende, hvis det er en kunnskapsbasert debatt om EØS vi ønsker oss frem mot stortingsvalget i september.
Det handler lite om EØS
Det er få politiske debatter som handler om Norges tilknytning til EU i seg selv. Når EØS-avtalen først debatteres er det gjerne med utgangspunkt i saker som ikke nødvendigvis har noe å gjøre med denne avtalen direkte. Det kan for eksempel være påstander om at med EØS-avtalen følger det sosial dumping, og at vi derfor må finne alternativer til EØS; eller at politikerne bruker EØS-avtalen til å fremme partienes hjertesaker, for eksempel i spørsmål knyttet til forholdet mellom sentrum og periferi. Derved blir også den politiske retorikken lite realitetsorientert og kunnskapsfremmende om selve EØS-avtalen, men snarere basert på følelser og politikernes erfaringer fra politikken generelt.
EØS-avtalen er avansert og teknisk, og det kan ikke forventes at alle aspekter ved Norges komplekse tilknytningsform til EU skal være allmennkunnskap, eller at de politiske partiene som støtter avtalen ønsker å ta den opp til debatt i en valgkamp. Men samtidig er det viktig at velgerne forstår de inngripende konsekvensene en endring av Norges tilknytningsform til EU vil kunne få hvis EØS-motstanderne kommer i regjeringsposisjon etter høstens stortingsvalg. For hvis ikke, vil det kunne gå som i Storbritannia, hvor majoriteten av velgere kanskje ikke forstod hva konsekvensen av en brexit ville bli, men snarere ble blendet av politisk demagogi.
Hjertesaker og personangrep
EØS-debattene blant norske politikere bærer ofte preg av hjertesaker, personangrep og støy mellom politikerne, snarere enn saksopplysninger om hva EØS-avtalen betyr for hver og en av oss, for norske bedrifter og arbeidsplasser. I de EØS-debattene vi har gjennomgått fra NRK i perioden 2018-2021, som inkluderer innslag fra Debatten med Fredrik Solvang, partilederdebatten i 2019, enkeltstående nyhetsinnslag og Dagsnytt 18, er det lite saklig informasjon å hente for de av velgerne som skulle være interessert i å vite hva EØS-avtalen betyr for folks hverdag. Det handler snarere om krangling mellom politikerne, og forsøk på å avbryte hverandre med hjertesaker og personangrep enn saklig argumentasjon.
Ett eksempel er når Kjell Ingolf Ropstad, partileder i KrF, i partilederdebatten i 2019 sammenlignet Jonas Gahr Støre med David Cameron, eller når Trine Skei Grande, partileder i Venstre, sammenlignet Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum med Boris Johnson. Vedum vet imidlertid å slå tilbake, og har gjentatte ganger gått til personangrep på sine politiske motstandere ved å hevde at EØS-forkjemperne driver skremselspropaganda istedenfor å svare saklig på spørsmål om alternative tilknytningsformer i Norges forhold til EU.
EØS som vikarierende motiv
Dette kan vitne om et lavt kunnskapsnivå om EØS-avtalen, da det er lettere for politikerne å gå til angrep på motstanderen enn å svare på spørsmål de kanskje ikke vet svaret på. Men når Vedum karakteriserer statsminister Erna Solberg for primært å ville skremme folk med at EØS-avtalen ikke må endres, kan dette kanskje først og fremst forstås som en måte å vekke mistillit til statsministeren på i valgkampsammenheng. Partilederne trekker ofte inn egne hjertesaker i EØS-debatten, og vi ser flere eksempler på at debatter om EØS-avtalen snarere brukes som et middel til å oppnå andre mål enn som et mål i seg selv.
Nå trenger ikke bruken av hjertesaker i en debatt om EØS-avtalen nødvendigvis å være negativt, det kan tvert imot bidra til å vekke et nødvendig politisk engasjement om denne viktige saken blant velgerne. Men hvis politikernes hjertesaker og personlige meninger går på bekostning av saklige argumenter om EØS-avtalens faktiske virkeområder, kan dette bidra til å hemme snarere enn å fremme en kunnskapsbasert debatt om EØS-avtalen i årets valgkamp. Vår analyse viser at i mange tilfeller må de logiske argumentene vi trenger for å få til en mer realitetsorientert EØS-debatt ofte vike for politikernes følelsesmessige appeller til velgerne. Men om roperter er det rette virkemiddelet for EØS-tilhengerne å bruke for å øke saklighetsnivået i debatten om EØS-avtalen, er mindre sikkert.
Innlegget var publisert i Nettavisen 29. april 2021.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
