Amelie, Maria og Nicolai Strøm-Olsen: Grenseløse gründere

Norsk integreringspolitikk handler om at folk skal ut i jobb, men den bør handle mer om at innvandrere kan være gode entreprenører og gründere og skape arbeidsplasser både for seg selv og ofte for flere andre.

Publisert: 2. oktober 2019

Frekk Forlag, 2019. 206 sider.

Teksten er skrevet av Mathilde Fasting, idehistoriker i Civita.

Maria Amelie og Nicolai Strøm-Olsen har dratt på turné for å finne ut hvordan migranter bidrar til startups og lager arbeidsplasser for seg selv og andre. Det har resultert i boken Grenseløse gründere. Sammenlignet med Sverige, Tyskland, Storbritannia, og særlig Israel, har vi i Norge altfor få vekstgründere med innvandrerbakgrunn. Forfatterne hevder at vi går glipp av talenter som kan skape nye arbeidsplasser og innovative bedrifter.

Vi må først erkjenne at ikke alle talenter kommer til Norge. Mange vil ha fremmede navn på CV’en og i mange tilfeller heller ikke ha noe å fylle CV’en med av formell kompetanse. Det betyr ikke at de ikke kan noe, mener forfatterne. Deres råd er at vi må få en bedre oversikt over hvilke talenter og kunnskaper migranter kommer med, og så må vi være villige til å gi dem muligheten.

Maria Amelie er migrant og gründer selv, og hun sier i Liberal Halvtime at etter å ha intervjuet mange gründere er det noe som slår henne: de tar risiko, de er utholdne, de ser muligheter og de prøver å være realistiske, men også optimistiske. Nysgjerrighet og blikk utenfra gir også uttelling. Mange kommer til et nytt land for å skape seg en fremtid og bli økonomisk selvstendige. Det er de samme grunnleggende trekkene ved det å være migrant eller flyktning som også gjør seg gjeldende for en gründer, understreker Maria Amelie. Migranter kan derfor være velegnede gründere.

For noen år siden var jeg med på et prosjekt om kompetanseinnvandring. Det prosjektet hadde mange av de samme ideene som forfatterne av Grenseløse gründere har. Begge finner at Norge mangler en overordnet politikk for kompetanseinnvandring og for å benytte seg av de talentene migranter kommer med. Skulle vi være som Israel, som Maria Amelie og Nicolai Strøm-Olsen besøkte, ville det vært nødvendig med en aktiv og målrettet politikk for gründere og for å identifisere kunnskaper migranter har og la dem få ta dem i bruk. Det innebærer blant annet at vi må ha kompetanse, ikke geografi, som utgangspunkt for hvem vi tar imot. Kompetanseinnvandrere er ingen homogen gruppe.

Et annet fellestrekk er behovet for språk. For alle som vil bo i Norge over tid, er norskopplæring avgjørende. Derfor bør vi vurdere å innføre obligatoriske norskkurs, tilpasset innvandrerens kompetanse, ikke hvor den enkelte kommer fra.

På kveldsmøtet som ble arrangert i forbindelse med lanseringen av boken, kom også betydningen av nettverk tydelig frem – nettverk er noe en migrant ofte mangler i det landet han eller hun kommer til. Det morsomste eksempelet var gründer Hazel Xavier, som flyttet til Sandefjord, oppsøkte næringsforeningen der og sa at hun ville lage et nettverk for gründere. Nå er hun profesjonell nettverksbygger, samler mennesker og bidrar slik at andre finner forretningsmuligheter.

Jeg tror vi kan ha god nytte av flere som Hazel, nettverk er viktig. Både Dilek Ayhan, som tidligere har gründet Alarga, og Rolf Assev, som i dag leder Startup Lab, trakk frem det samme i debatten som fulgte på kveldsmøtet.

Gründere ser muligheter og de tar risiko. Og med et nettverk kan de få den hjelpen de trenger. Norsk integreringspolitikk handler om at folk skal ut i jobb, men den bør handle mer om at innvandrere kan være gode entreprenører og gründere og skape arbeidsplasser både for seg selv og ofte for flere andre.

Teksten er publisert i Minerva 30.9.19. Se også:

https://www.civita.no/publikasjon/vilje-til-a-lykkes-innvandring-og-sosial-mobilitet