Handel: Vi må tåle konkurranse
Noe av grunnen til at det er lite eksport, er at det er handelsbarrierer. Og min kronikk handlet om hva Norge bør gjøre. Vi bør åpne våre egne markeder. Da kan utviklingslandet selv avgjøre om de er best tjent med å eksportere eller ikke. Problemet i dag er at de ofte ikke har den valgmuligheten, fordi vi beskytter oss fra (eventuell) konkurranse, skriver Marius Doksheim i VG.
Publisert: 7. mars 2015
Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.
Anniken Storbakk og Aksel Nærstad, representanter for organisasjonen «Handelskampanjen», som (til tross for navnet) hovedsakelig er sammensatt av diverse landbruks- eller venstresideorganisasjoner med interesse av å hindre handel og konkurranse, er forutsigbart nok negative til min kronikk 18.2.
I kronikken argumenterte jeg for at Norge bør gjøre det vi kan for å legge bedre til rette for vekst og velstand i utviklingsland, først og fremst gjennom å åpne våre egne markeder for deres produkter, og at vi bør forsøke å involvere oss i den forventede handelsavtalen mellom EU og USA, fordi vi trenger like rammevilkår som våre konkurrenter, og fordi vi har godt av konkurransen handelen bringer.
Storbakk og Nærstads argument mot handel med utviklingsland, er at det i dag er lite eksport fra utviklingslandene, og at det viktigste derfor er lokale markeder. Men det er ingen motsetning her. Noe av grunnen til at det er lite eksport, er at det er handelsbarrierer. Og min kronikk handlet om hva Norge bør gjøre. Vi bør åpne våre egne markeder. Da kan utviklingslandet selv avgjøre om de er best tjent med å eksportere eller ikke. Problemet i dag er at de ofte ikke har den valgmuligheten, fordi vi beskytter oss fra (eventuell) konkurranse.
De argumentene som fremmes mot handelsavtalen mellom EU og USA, er gjengangere i skremmebildet motstanderne forsøker å sette opp. Så langt tyder mye på at forhandlerne tar hensyn til bekymringene, og at sentrale standarder blir opprettholdt. Så lenge vi står utenfor EU og forhandlingene, får vi imidlertid vente og se. Men uansett må Norge tilpasse seg, om vi skal konkurrere på de samme markedene. Det bør vi.
Innlegget er på trykk i VG 7.3.15. Se også:
Civita-notat nr. 2 2015: Frihandel
Frihandel har siden 1800-tallet bidratt til at Norge og andre land er blitt rike. I dag gjennomgår mange av utviklingslandene den samme prosessen.
Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.
Dessverre fører Norge nå en politikk som både er i strid med vår frihandelsvennlige historie, og som gjør oss til et av de landene som drar stigen opp etter seg når de er blitt rike. I notatets siste del argumenteres det for at Norges posisjon i de internasjonale handelsforhandlingene bør endres.
Handelens betydning for norsk verdiskaping og vekst er også aktualisert med den mulige frihandelsavtalen mellom USA og EU. Den vil kunne skape utfordringer for norsk næringsliv, ved å vri handelen fra Norge og til avtalepartene. Samtidig er det betydelige fordeler å hente også for Norge.
Notatet er skrevet av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.
Last ned og les notatet her: Civita-notat_02_2015
Relatert
Det går en elefant løs i norske dagligvarebutikker
Handelen med Russland er fortsatt betydelig
Holdningene til globalisering ble mer positive i 2022. Hva med politikken?
Status quo er ikke lenger et holdbart alternativ
Vesten må vise vei bort fra dagens ødeleggende proteksjonisme
