Kvinner som arbeider hjemme
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
Torsdag 8. mars skrev Adresseavisen på lederplass at jeg har tatt til orde for at kvinner og menn er forskjellige, og at jeg har «gått langt i å si at flere kvinner bør velge å være hjemme».
Dette er ikke riktig. Det jeg har gitt uttrykk for, er at kvinner (og menn, selvsagt) bør ha valgfrihet, og at de som velger å være hjemme, fortjener like mye respekt som de som velger å arbeide ute. Jeg mener også at de som er hjemmearbeidende, kan leve like fine og verdifulle liv som de som er yrkesaktive. Det er altså ikke jeg som mener at kvinner «bør» velge det ene eller det andre – jeg er for valgfrihet.
Dette betyr likevel ikke, slik Adresseavisen synes å tro, at jeg snakker om kvinner som er hjemmearbeidende hele sitt liv. I dag gjelder nemlig det svært få, og det vil sannsynligvis gjelde enda færre i fremtiden. Det som er aktuelt i dag, er at man velger å være hjemme en del av tiden, ved at man arbeider lite eller ingenting en kort periode av livet, som regel mens barna er små. Det gjorde også jeg: Jeg arbeidet mindre og var mer hjemme da barna mine var små – og det er jeg glad for.
For å sitere Statistisk sentralbyrå: «Det er få som i dag betrakter seg selv hovedsakelig som husmor eller hjemmearbeidende. De fleste kvinner er yrkesaktive store deler av livet, og perioder med fulltids hjemmearbeid er gjerne bare midlertidige avbrekk fra denne situasjonen. Bare to prosent av gifte eller samboende kvinner er hjemme på heltid og anser seg selv om primært hjemmearbeidende. Tar man med de som vurderer seg selv som hovedsakelig hjemmearbeidende og som jobber utenfor hjemmet, blir tallet tre prosent. Inkluderer man også yrkesaktive kvinner som jobber noen få timer i uken, men som ikke regner seg selv som husmødre, blir tallet ni prosent.»
Å respektere valgene som disse kvinnene har gjort, syns jeg ikke er bakstreversk. Ifølge SSB er dette kvinner som trives og har det bra med sin egen situasjon, og det må vel tross alt være viktigst – selv om de kanskje ikke lever akkurat slik som mange politikere, Adresseavisen og Likestillingsombudet helst vil.
Innlegget er på trykk i Adresseavisen 11. mars.