Syretesten

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

70 prosent av journalistene i Norge stemmer på Ap, SV eller Rødt. Nesten ingen stemmer på Frp. I dag har Frp 41 av 169 representanter på Stortinget. Hadde journalistene fått bestemme, hadde antallet vært null.

Journalistene har altså egne meninger. Likevel mener mange at de greier å være nøytrale i sitt virke som journalister.

Så naive er som regel ikke forskerne. De forstår at det ikke finnes forskning som er helt nøytral, og at all forskning er påvirket av forskernes egne verdier og meninger. Mest åpenbart skjer det i valg av tema og hypoteser, men forskningen påvirkes også på mange andre måter.

Er dette et problem?

Ikke nødvendigvis. Det bør ikke være et problem, dersom forskeren har evne til kritisk selvrefleksjon, erkjenner at han har et politisk ståsted og ikke opptrer uredelig. Hvis han i tillegg bidrar til å skape et forskningsmiljø som ikke er politisk ensidig, men som også rommer forskere med andre oppfatninger, kan resultatet bli både kvalitativt godt og spennende. Utfordringen er å skape tilstrekkelig mangfold innenfor fagmiljøer som hver for seg kan virke politisk ensidige eller skape konkurranse mellom miljøer.

Innen sosiologifaget, som var sentralt i programserien Hjernevask, er ensidigheten stor. En undersøkelse som ble gjennomført av Norsk Sosiologforening, viste at ni av 10 sosiologer stemmer Ap, SV eller Rødt. Blant sosiologer som arbeider med forskning, var tallene ca. 50 prosent SV, 30 prosent Ap og ni prosent Rødt.

Selv om det er mange som står på den politiske venstresiden i akademia, finnes det selvsagt også fagfelt der høyresiden står sterkere. Blant jurister og siviløkonomer, for eksempel, er det et annet politisk bilde, der særlig Høyre, men også Venstre skårer høyt.  Men heller ikke i disse gruppene er det påfallende mange som stemmer Frp. 

Frp er i det hele tatt temmelig fraværende, både i pressen og i akademia.

Mitt tips er at Frp er temmelig fraværende også enkelte andre steder, som for eksempel i forvaltningen. Jeg tror det er få byråkrater i departementene som stemmer Frp.

Det stilles, om mulig, enda høyere krav til nøytralitet i embetsverket enn det stilles til journalister og forskere. Embetsverket er underlagt folkets vilje og skal yte nøyaktig like god service til enhver statsråd og regjering, uansett politisk farge. Embetsverket skal være lojalt og nøytralt.

Min erfaring er at embetsverket i Norge greier denne oppgaven på en god måte. Det tror jeg de fleste statsråder fra bl.a. Høyre, Ap og SV mener. Men hva skjer, dersom Frp kommer i regjering og skal gjennomføre sitt program? De vil møte svært få byråkrater som egentlig støtter partiet, og de vil utfordre både ”høyredreide” økonomer og ”venstredreide” samfunnsvitere med sin politikk. Vil embetsverket da greie å være nøytralt og å opptre lojalt?

En embetsmann holdt innlegg om dette på en konferanse forleden, og han sa det slik: En flertallsregjering av Frp, som skal gjennomføre Frps politikk, vil være selve syretesten på om vi har den lojale og nøytrale forvaltningen vi ønsker oss, og som vi trenger i et sterkt liberalt demokrati. Det har han rett i.

Innlegget sto på trykk i Aftenposten 3. juni 2010.