Morgendagens eldre
For å få mer nytenkning og større spredning av de gode løsningene i eldreomsorgen, må private aktører inkluderes, skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.
Publisert: 4. juni 2013
Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita
Vi kan ikke basere fremtidens eldreomsorg på at én av tre velger helse- og omsorgsyrker, slik prognosene sier vi må om vi ikke omstiller oss. Tre av fire ønsker å bo hjemme så lenge som mulig om forholdene ligger til rette for det. Det bør eldreomsorgen tilpasse seg, både for å oppfyllet ønsket og fordi sykehjemsplasser er dyre. I et nytt Civita-notat om fremtidens eldreomsorg presenterer vi en lang rekke forskjellige tiltak som kan bidra til at eldre som ønsker det, kan bo lenger hjemme hos seg selv.
Forslagene kan vi dele i to: Teknologiske løsninger som hjelper til med alt fra kommunikasjon med lege til alarmer hvis noe går galt, og tiltak for å få flere mennesker til pleieyrkene og til ulike former for omsorg og hjelp. Begge deler vil trengs.
Paul Chaffey og Daniel Ras-Vidal i Abelia skrev i et innlegg 21.5. at en ny undersøkelse viser at nærmere 80 prosent mener ny teknologi kan videreutvikle velferdsstaten. De påpeker videre at: ”Kun en svært liten andel av driftsbudsjettet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene går med til innovasjon, forskning og utvikling. De favoriserer heller trygge, men ineffektive løsninger.”
I april kom helseminister Støres stortingsmelding Morgendagens omsorg. Her skrives det varmt om kommunene og om ideell, frivillig sektor. Kommunene skal lede innovasjonen, utviklingen og nytekningen, assistert av frivillig sektor. Sivilsamfunn og frivillighet sees sterkt instrumentelt: De frivillige har gode hensikter og får være med å løse kommunenes behov. Men meldingen overser de kreftene som ofte står bak utvikling og innovasjon, nemlig private, profittdrevne, små og store bedrifter. For å få mer nytenkning og større spredning av de gode løsningene, må også private aktører inkluderes.
Støres eldremelding henter flere gode forslag fra Danmark, men den danske erfaringen som ikke nevnes i Støres eldremelding, er at 95 prosent av de danske kommunene har innført valgfrihet i eldreomsorgen, og at over 30 prosent av dansker med behov for hjelp benytter private leverandører. Danskene oppmuntrer til konkurranse på kvalitet, noe som er med på å styrke innovasjonen og nytenkningen. I Civita-notatet Fremtidens eldre presenteres mange av de samme ideene, i tillegg til at vi utdyper hvorfor vi mener private er en del av løsningen.
Vi mener at Regjeringen har urealistiske forventninger til hva kommunene alene skal klare å få til av omstilling og innovasjon. Innovasjonssentra skal hjelpe kommunene, men kommunene er ikke organisert for å kunne eksperimentere med innovasjon og utvikling på samme måte som privat næringsliv. Innovasjon innebærer risiko, også for tap, noe som er vanskelig for en kommune med et allerede anstrengt kommunebudsjett.
Innovasjon og gode teknologiske løsninger som hjelper eldre hjemme, er bra. Samtidig er
det store flertallet av eldre er friske og oppegående, og mange kan bidra både i arbeidslivet og med frivillig arbeid. Seniorbolaget, en pensjonistbedrift i Sverige, er et eksempel til etterfølgelse. Seniorbolaget ansetter eldre som tilbyr ulike håndverks-, konsulent- og undervisningsoppdrag, og blir vurdert som sterkt konkurransedyktige. Flere vil kunne stå lenger i jobb dersom grensen for aldersvern og særaldersgrenser heves. I dag kan arbeidsgivere si opp arbeidstakere når de fyller 70 år, uten nærmere begrunnelse. Privat sektor har allerede vært gjennom en pensjonsreform. Offentlig sektor bør komme etter og reformere pensjonsordningene etter modell fra privat sektor. Da vil insentivene til å stå i jobb, eller kombinere arbeid og pensjon, bli sterkere enn de er for offentlig ansatte i dag.
Mangfoldet i behov må møtes med mangfold i løsninger. Skal vi utvikle kvalitet i eldreomsorgen, behøver vi alle gode krefter, også de private.
Innlegget var publisert i Finansavisen tirsdag 4. juni 2013