Jakten på de rike

Av Kristin Clemet, leder i Civita

Innlegget sto på trykk i Ukeavisen Ledelse 14. august 2009.

Det må være unikt at vi har en regjering som syns den kan bruke navngitte borgere som skyteskive for å fremme egen politikk. Jeg husker tilbake til Stoltenberg I-regjeringen. Da reagerte jeg sterkt på at bl.a. Trond Giske brukte borgerlig styrte kommuner som skyteskiver. Nå er det altså navngitte borgere som blir kritisert av landets regjering.

Etter min mening bør en regjering holde seg for god til slikt. Det er forskjell på å være stortingsrepresentant og å sitte ved Kongens bord. Idet man blir ordfører eller statsråd bør man være det for alle borgere og alle kommuner – ikke bare for sine egne. I tilfellet Stein Erik Hagen unnskylder stats- og finansministeren seg med at Hagen har diskutert politikk, og at han derfor må forvente at de ”tar igjen”. Men det er en avsporing. Hagen er ikke politiker. Alle borgere må kunne ytre seg om politikk og kritisere politikerne uten at regjeringen går til angrep på dem personlig. En statsråd bør vise borgerne respekt.

Det er selvsagt ingenting i veien for at Hagen og Regjeringen diskuterer formuesskatten. Men å si at Hagen ”stikker fra regningen” eller ikke vil være med på ”spleiselaget” er useriøst. Så vidt jeg har forstått, flytter ikke Hagens barn til Cayman Islands eller et annet skatteparadis. De flytter til en by som til forveksling ligner Oslo i standard og velferdsnivå. Der skal de altså fortsatt betale skatt, men muligens en skatt som gjør det lettere å beholde og skape nye arbeidsplasser.

For det er unektelig ganske spesielt at Stein Erik Hagen møtes med så lite respekt for det han har gjort.  Han startet med to tomme hender. I dag har han en stor formue, men det er ikke det eneste han har skapt: Formuen er et resultat av at han har skapt tusenvis av arbeidsplasser og bidratt sterkt til landets verdiskaping. Det betyr også at Hagen har bidratt med enorme beløp til statskassen og fellesskapet. Bare i løpet av de siste tre år har Hagen-familien, personlig og via sine selskaper, betalt over to milliarder kroner i skatt. Det tilsvarer omtrent 20.000 barnehageplasser.

Er det bare flaks, eller har kanskje Hagen arbeidet hardt og vært litt flink? Og hvis ikke Hagen hadde gjort dette, ville da noen andre ha gjort det – sånn helt automatisk? Ville for eksempel Kristin Halvorsen vært i stand til å skape alle de arbeidsplassene og skatteinntektene som Hagen har skapt?

Jeg tviler på det. Kristin Halvorsen er en utmerket politiker, men verdiskaping og næringsvirksomhet er ikke hennes sterkeste side. Som hun uttalte forleden: Nå har SV sittet i regjering i fire år og omfordelt – og det skal vi fortsette med også de neste fire år. Hennes sterkeste interesse er altså å omfordele de midlene andre har skapt.

Men siden hun er helt avhengig av at hun har noen midler å fordele – burde hun ikke da vise litt mer respekt for betydningen av verdiskapning og gode rammebetingelser og for næringslivsledere som får noe til?

Den rødgrønne retorikken etterlater inntrykk av det er høye skatter som gir oss velferd. Men det er det selvsagt ikke. Det er ikke velferdsstaten som skaper velstand. Det er velstand som gjør velferdsstaten mulig. Og velstand skapes ikke gjennom skattlegging. Velstand er en følge av kunnskap, produktivitet, samarbeid og kreativitet – og av at noen er villig til å ta risiko og satse egne penger. For høye skatter bidrar til å svekke, og ikke styrke, kildene til den velstanden som velferdsstaten er så avhengig av.

De rødgrønne etterlater også inntrykk av at finansieringen av velferdsstaten i særlig grad er avhengig av formuesskatten fra de rikeste. Men formuesskatten fra de rikeste utgjør bare fire promille av statens utgifter. Hele formuesskatten betyr forsvinnende lite for staten, men den betyr enormt mye for mange av dem som rammes. De fleste av de 752.000 som betaler formuesskatt, er nemlig ikke rike. 96 prosent av dem har en nettoformue på under fem millioner kroner, og 57 prosent har mellom 470.000 og én million kroner i netto formue.

Politikere på venstresiden påstår at mindre skatt betyr mindre velferd. Men det er ikke uten videre tilfellet.  Som bl.a. SSB har vist, kan skatteinntektene øke når det gis skattelettelser, fordi skattelettelsene forsterker den økonomiske veksten. Motsatt er det ikke vanskelig å tenke seg at skattene blir så høye at de kan hemme veksten og dermed redusere skatteinngangen til staten.

Stein Erik Hagen har ikke sagt at han ikke vil betale skatt. Tvert om. I Dagens Næringsliv skriver han at han ved flere anledninger har ”foreslått at en mer rettferdig og næringslivsvennlig kompensasjon for et eventuelt bortfall av formuesskatt på arbeidende kapital vil være at regjeringen øker beskatningen av midler som blir tatt ut av bedriftene – utbytteskatten”. Hagen taler altså ikke for null skatter, men for andre skatter. Og da er han i godt selskap. Hele 10 næringsorganisasjoner – fra Bondelaget til NHO – er enige om at formuesskatten bør fjernes. Det mener også Høyre, FrP, KrF, Venstre og Sp, som til sammen utgjør et flertall på Stortinget. På E24 svarer 80 prosent av leserne det samme.

Hagen er altså ikke helt på jordet. Han er simpelthen bare enig med flertallet. 

Men dermed fortjener han vel heller ikke den utskjellingen Kristin Halvorsen og andre utsetter ham for.