Henning Carr Ekroll: Vi, Ukraina. Om menneskene som kjemper for Europas frihet

Hvordan påvirker krigen Ukraina?

Henning Carr Ekrolls bok Vi, Ukraina bidrar til å konkretisere hva det vil si å leve i et land i krig, og gir et bredere bilde enn det nyhetsoverskriftene evner.

Av Mathilde Fasting, idehistoriker i Civita.

Vi, Ukraina er journalist og forfatter Henning Carr Ekrolls intervjufortelling om hva som har skjedd i Ukraina siden landet ble selvstendig i 1991. Ekroll har vært i Ukraina en rekke ganger, også før Russlands fullskalaangrep i 2022. Menneskene han har snakket med forteller om landet sitt, historien, hva de er opptatt av, og hvordan livet fungerer i et land i krig.

Ukraina er et «ungt» demokrati, og landet kunne lett ha endt opp som Belarus. Det har det ikke gjort, og om noe, har krigen bidratt til at ukrainerne er mer sammensveiset enn noen gang. Museumsdirektøren ved Ukrainas nasjonalhistoriske museum i Kyiv sier det slik:

«Under fredelige forhold tar det lang tid å skape en allmenn identitet i et samfunn. Men jeg tror krigen gir mulighet for at det skjer fortere … Det grunnleggende utgangspunktet er dette: Vi ønsker ikke å leve som de gjør i Russland. Vi ønsker ikke å leve i et land der det å se politiet utløser en grunnleggende følelse av frykt.»

Dette er bare ett av mange likelydende utsagn Ekroll har fått høre med mennesker over hele Ukraina. Krigen har påvirket ukrainerne på godt og vondt. De enorme ødeleggelsene og tapene av mennesker er synlige vitnesbyrd, men også samhold, innsatsvilje og ønske om å være et selvstendig og fritt land er konsekvenser av russernes invasjon.

Ekrolls bok bidrar til å konkretisere hva det vil si å leve i et land i krig. Overraskende nok, både for meg som leser og for Ekroll, er det mange eksempler på at livet går som «normalt». Ukrainerne finner måter å få til hverdagslivet på, selv med stadige flyalarmer og droneangrep.

Noe annet som overrasker er ukrainernes omfattende bruk av teknologi og av kapasiteten de har opparbeidet som produsenter av droner og militært materiell. De utviser stor kreativitet og innovasjonsevne, noe som ofte løftes når det handler om krig, men som viser seg i praksis i Ukraina. Flere Ekroll har snakket med understreker at teknologi, digitalisering og innovasjon, kanskje også utenfor våpenindustrien, kan bli viktig for Ukraina etter krigen. Ukraina har en høyt utdannet befolkning og mange ingeniører og mennesker med IT-kunnskaper. Det gir håp for Ukraina, og er nok en viktig begrunnelse for at landet må få beholde sin selvstendighet.

Det er fremdeles mange utfordringer i Ukraina. Landet har slitt med korrupsjon etter selvstendigheten, og dette er ukrainerne ikke kvitt, selv om den hverdagslige korrupsjonen som handler om å betale folk penger for å få noe gjort, er redusert betydelig. Korrupsjonen som er mer systemisk, eksisterer fortsatt.

Ukrainske medier og journalister arbeider med å avdekke dette. Det er et viktig poeng hos Ekroll at frie medier finnes og at journalister ikke drepes. Mellom 1991 og 2014 ble over 60 journalister drept i Ukraina, men etter Majdan i 2014 er forholdene for journalister bedret seg betydelig. I 2024 lå Ungarn på 67. plass på pressefrihetsindeksen, slått av Ukraina med seks plasser. Det er ikke perfekt, men det er en stor fremgang siden selvstendigheten.

Ekrolls bok er et godt utgangspunkt for å forstå mer av Ukraina og hva som skjer i landet. Den gir et bredere bilde enn det nyhetsoverskriftene evner.

Ukraina fortjener all mulig oppmerksomhet. Det handler om mer enn økonomiske midler og militær hjelp. Det er oppløftende å lese at ukrainerne ser seg som europeere, ønsker å være en del av Europa, og at de ikke har gitt opp håpet om å få bo i et fritt og selvstendig land.

Du kan høre mer om hva Henning Carr Ekroll har å fortelle fra Ukraina i Liberal halvtimeeller se samtalen på Civitas YouTube-kanal.

Teksten er publisert i Minerva 2.4.2025.