Klimakrisen trenger nye løsninger
Hans Jacob Huun Thomsen og Maria Bakken svarer Øystein Sjølie.
Publisert: 28. august 2024
Høyskolelektor Øystein Sjølie skriver i Aftenposten 14. august at vårt Civita-notat om årlig å sette av 0,25 prosent av Oljefondet til klimafinansiering hviler på sviktende forutsetninger.
Sjølie argumenterer imidlertid selv på tvilsomme premisser når han påstår at klimaendringene ikke er akutte. Dette er velkjente toner fra Sjølie, som stadig vekk underdriver de dramatiske konsekvensene av den globale oppvarmingen.
Det blir vanskelig å slutte seg til forslaget om å bruke mer på klimafinansiering dersom man ikke engang erkjenner hvilken enorm utfordring klimakrisen utgjør. Det er likevel slik at over 200 forskere fra 90 ulike organisasjoner er enige om at vi står overfor akutte og irreversible konsekvenser av endringene i klimaet.
Det kan selvfølgelig hende at den store majoriteten av dagens klimaforskere tar feil. Spørsmålet er om vi er villige til å ta sjansen. Som høyrepolitiker Kåre Willoch påpekte: Du tegner brannforsikring, selv om du ikke tror huset ditt vil brenne.
Sjølie argumenterer videre for at vårt forslag uansett ikke vil løse klimakrisen. Det stemmer. Vi er imidlertid avhengige av at noen tar ansvar og inspirerer andre land til å øke sine bidrag. Derfor bør Norge også arbeide for gjensidige forpliktelser og for å mobilisere større private investeringer – slik statlige garantiordninger kan bidra til.
Det er heller ikke slik at forslaget vårt impliserer å betale Kina for å kutte utslipp, slik Sjølie påstår. Det finnes mange andre land, som India og Sør-Afrika, hvor vi kan finansiere billige og store utslippskutt. Faktisk er ikke engang Kina på listen over land som Norfund prioriterer i sine energiinvesteringer.
Dagens politikk er langt fra tilstrekkelig til å løse klimakrisen. Derfor trenger vi nye løsninger. Første steg på veien må være å erkjenne problemet vi står overfor.
Teksten er på trykk i Aftenposten 26.8.2024.
Relatert
Mulighetene ved migrantoverføringer blir oversett
Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland
Sjelden har en nobelpris i økonomi vært mer relevant for forsvaret av det liberale samfunnssystemet
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Slik kan vi gjøre mer for verdens fattige
