Selvsagt fungerer bistand
Debatten om bistand funker eller ikke, er utdatert. Vi bør heller spørre oss hvilken bistand som fungerer best.
Publisert: 11. mai 2024
På «Debatten» torsdag forrige uke var norsk bistand tema.
Der viste Fredrik Solvang og Are Søberg, også kjent som «Sløseriombudsmannen», latterlige eksempler på hva norsk bistand går til.
Som jazzfestivaler på Madagaskar, hudpleiekurs for pirater og isskulpturkurs i Kosovo.
Lett å harselere med tåpelig bistand
Det er lett, og betimelig, å harselere med slike tåpelige bistandstiltak.
Det er ingen tvil om at norsk bistand har betydelig forbedringspotensial, og i langt større grad bør prioritere tiltak med størst dokumentert effekt.
Verre er det når slike mikroskopiske tiltak på 370.000 kroner brukes som et eksempel på at Norges bistandsbudsjett på nærmere 60 milliarder simpelthen ikke har noen effekt.
Både Are Søberg og Fremskrittspartiets Hans Andreas Limipåsto nemlig bastant at bistand i sin helhet ikke fungerer. Ifølge dem har bistand ingen påvirkning på økonomisk vekst i mottakerlandene.
Heldigvis tar de feil.
3,1 millioner barn på skole
En bred litteratur fra tunge forskningsmiljøer, blant annet publisert i Verdensbankens egen økonomiske journal, har vist at det er en tydelig sammenheng mellom bistand og økonomisk vekst.
En fersk gjennomgang av bistandsforskningen fra Chr. Michelsen Institutt (CMI) konkluderer med at bistand på nivå med 10 prosent av et utviklingslands BNP, har økt vekstraten deres med ett prosentpoeng.
Denne effekten er stor, og betyr at en økning i vekstraten fra to prosent til tre prosent vil gjøre at BNP dobles på 23 år i stedet for 35 år.
Om det ikke er tilstrekkelig for bistandsskeptikerne, kan vi også se på de konkrete resultatene av norsk bistand:
- Bare mellom 2013 og 2016 sørget norsk bistand til utdanning for at 3,1 millioner barn fikk gå på skole.
- Gjennom regnskogsatsingen har Norge bidratt til reduserte klimagassutslipp tilsvarende over 100 ganger Norges årlige utslipp.
- På bare ett år har det norske klimafondet hindret mer utslipp enn Norge har kuttet på 33 år.
Mye velferd per norske krone
Faktisk er det ingen andre deler av statsbudsjettet som skaper så mye velferd per krone. Det skyldes blant annet at pengene når betydelig lengre i utviklingsland.
Debatten om hvorvidt bistand fungerer eller ei, er derfor utdatert. Det vi istedenfor bør spørre oss om, er hvilken bistand som fungerer best.
Det er nemlig kolossal forskjell på hvor godt ulike bistandstiltak fungerer.
For eksempel kan man for samme beløp oppnå fire, 10 eller 100 ekstra skoleår, avhengig av hvilket utdanningstiltakman investerer i.
Innen helse kan de beste tiltakene være så mye som ti ganger så effektive som gjennomsnittlige tiltak.
Penger rett i hånden
Derfor bør vi gi mer til tiltakene som gir størst effekt per krone. Et av dem er så enkelt som å gi fattige penger rett i hånden.
Det kan vise til gode resultater på fattigdomsreduksjon og mat- og ernæringssikkerhet, og kan heve nivået på fremtidig inntekt og forbruksmuligheter.
Som et lite land med begrensede ressurser og kompetanse må vi nemlig prioritere.
Vi kan simpelthen ikke gjøre alt samtidig.
Da trenger vi i så fall en mer kunnskapsbasert debatt.
Innlegget er publisert i Nettavisen 9.5.2024.
mer om bistand
Hva er effektiv bistand?
Bistand vi vet virker
Bistand og utvikling
Relatert
Aukrust vil prioritere. Men tør han å velge bort?
Senterungdommen har feil medisin for tillit til bistanden
Ti milliarder ingen må svare for
Uten prioritering, ingen tillit til bistanden
Grasrot er ikke en fredsstrategi
