Wendula Von Klinckowstroem: Walter Eucken. Ein Leben für Menschenwürde und Wettbewerb

Økonomen som forbandt menneskeverd med markedskonkurranse

Nå foreligger en lenge ettertraktet biografi over en av verdens mest innflytelsesrike samfunnsøkonomer gjennom tidene: Walter Eucken.

Av Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita.

Det skal godt gjøres å komme over en norsk samfunnsøkonom som kjenner navnet Walter Eucken (1891-1950), for ikke å snakke om en som har lest noe Eucken har skrevet. Det er både paradoksalt og beklagelig, av flere grunner. Knapt noen enkeltperson har, i kraft av sitt systematiske bidrag til å belyse grunnlaget for en velfungerende markedsøkonomi, øvet større innflytelse på tysk og europeisk økonomisk politikk etter andre verdenskrig enn Eucken. Han var den såkalte Freiburgerskolens fremste tenker og økonom.

Det paradoksale ved den manglende Eucken-kunnskapen er ekstra stort, nettopp sett med norske øyne. Den reformerte og mer ramme- og regelstyrte norske økonomiske modellen, som utviklet seg etter en lang serie skrittvise liberaliserende reformer siden 1980-tallet, har gradvis nærmet seg Euckens grunnleggende konsept for økonomisk politikk. Dette konseptet ble utførlig behandlet i Euckens mest kjente verk, Grundsätze für Wirtschaftspolitik (1952).

En viktig årsak til den manglende kunnskapen er trolig et banalt faktum: manglende tyskkunnskaper. Men denne unnskyldningen for ikke å gi seg i kast med Walter Euckens tenkning vil i årene fremover bli stadig mindre, takket være det store publiseringsprosjektet som nå er igangsatt for Euckens samlede skrifter, i regi av Walter Eucken Institut i Freiburg og forlaget Mohr Siebeck. Det er nemlig meningen at dette flerårige publiseringsprogrammet vil gjøre samtlige av Euckens skrifter tilgjengelig på engelsk.

Startskuddet for et stort publikasjonsprogram

Den første publikasjonen i den planlagte serien utkom nettopp på tysk, i form av en lenge etterlengtet biografi over Euckens innholdsrike og dramatiske liv og virke, ført i pennen av Wendula von Klinckowstroem, som er tilknyttet Walter Eucken Institut. Bindet bærer tittelen Et liv for menneskeverd og konkurranse (Ein Leben für Menschenwürde und Wettbewerb). 

Biografien gir seg ikke ut for å være en intellektuell biografi som gir en systematisk analyse og tolkning av Euckens tenkning. Til gjengjeld gir den et levende bilde av Walter Euckens liv og virke, basert på et imponerende grundig arbeid med et omfattende kildemateriale, fra bøker, publikasjoner og hittil upubliserte foredrag, notater og korrespondanse. Det er først og fremst mennesket Walter Eucken som står i sentrum for Klinckowstroems biografi. 

Den biografiske konteksten er fylt av dramatikk og viser hvordan en uvanlig fri og uavhengig sjel med et beundringsverdig sivilt mot aldri dukket unna da friheten ble truet og undertrykt på universitetet, i kirken, i staten og i samfunnet for øvrig. Uten slike personlige egenskaper er det nærmest umulig å forestille seg hvordan det var mulig for Eucken å utvikle sine ideer i Tyskland under NS-diktaturet og under andre verdenskrig.

Motstandskamp og rådgiver for de allierte

Eucken satt aldri i noe elfenbenstårn, men deltok tvert imot aktivt i flere motstandsnettverk i Freiburg. Ett av dem var tilknyttet den kristne motstandskjemperen Dietrich Bonhoeffer, med hemmelig oppdrag å utvikle forslag til en ny økonomisk politikk for en menneskeverdig samfunnsorden i et frigjort Tyskland, etter nasjonalsosialismen. 

I motsetning til sine nære kollegaer Constantin von Dietze og Adolf Lampe unnslapp Eucken å bli utsatt for tortur etter opprullingen av attentatforsøket på Hitler i 1944. Dette skyldtes trolig, ifølge Klinckowstroem, at Euckens navn ved en tilfeldighet ikke ble nevnt i et kritisk avhør, hvor mange andre deltakere i det protestantiske motstandsnettverket Freiburger Konzil ble angitt til myndighetene. Denne detaljen kan ha reddet livet til både Walter Eucken og hans kone Edith Eucken, som attpåtil var såkalt halvjøde.

Underet blir desto større når man tar i betraktning at det var kjent i vide kretser at Eucken hadde ytret åpen motstand mot nazifiseringspolitikken ved Freiburg-universitetet, under ledelse av den NS-vennlige rektoren Martin Heidegger. På universitetet ble Walter Eucken ansett som en uoffisiell leder av motstanden mot Heidegger. Som Klinckowstroem også antyder, kan det til og med ha spilt en indirekte rolle i Euckens favør at navnet til hans far, nobelprisvinneren i litteratur, Rudolf Eucken, var så godt kjent internasjonalt at regimet kan ha vegret seg for å bli gjenstand for internasjonal kritikk for inhuman behandling av Euckens familie. Men det forblir en spekulasjon. 

Etter frigjøringen var ingen i tvil om hvor Eucken stod og hva han hadde bedrevet under NS-diktaturet. De tre vestmaktene, som okkuperte de delene av landet som etter hvert skulle bli til forbundsrepublikken Vest-Tyskland i 1949, var heller ikke i tvil om Euckens integritet og dyktighet. I et viktig kapittel i boken beskriver Klinckowstroem hvordan Eucken raskt fikk viktige rådgivende oppdrag fra de alliertes administrative styre i de tre vestlige sonene, i både den franske, britiske og amerikanske sonen. Under dette svært hektiske arbeidet, som delvis allerede er dokumentert og offentliggjort, videreutviklet og konkretiserte Eucken sine institusjonelle tanker om en menneskeverdig økonomisk orden, veiledet av et sett av konstituerende og regulerende prinsipper, med fri prisdannelse og fri konkurranse som overordnede prinsipper for en velfungerende markedsøkonomi. Hva dette gikk ut på i nærmere detalj har jeg beskrevet i min presentasjon av Walter Eucken i boken Liberale tenkere for vår tid. 

Avgjørende bidrag til Erhards sosiale markedsøkonomi

Dramatikken i Euckens liv ender på tragisk vis ved at han dør plutselig, under en foredragsserie ved London School of Economics i 1950, bare 59 år gammel. Manuskriptene til denne foredragsserien er tilgjengelig (foreløpig kun på tysk) og kan med fordel leses som et oppsummerende tillegg til det hovedverket han var nær ved å fullføre, rett før han døde. Verket om prinsipper for økonomisk politikk, Grundsätze für Wirtschaftspolitik, ble først publisert i 1952, etter et grundig fullføringsarbeid av Euckens elev, Friedrich Lutz. Denne boken står for ettertiden frem som selve referanseverket for den økonomisk-politiske tankeretningen som i det tyske språkområdet ofte blir omtalt som ordoliberalisme, oppkalt etter fagtidsskriftet ORDO som ble lansert i 1948. 

Blant de mest kjente av de såkalte ordoliberale økonomene av første generasjon teller, foruten Walter Eucken, også Wilhelm Röpke og Alexander Rüstow. Nest etter Eucken var Röpke og Rüstow de store inspirasjonskildene til Ludwig Erhards økonomiske reformprogram fra 1948 og fremover, som la grunnlaget for det tyske Wirtschaftswunder. Programmet fikk raskt tilnavnet Soziale Marktwirtschaft, for å betone kombinasjonen av markedsøkonomi og sosial trygghet. 

Det er derfor høyst passende, og samtidig en tilfeldighet, at Klinckowstroems biografi over Walter Eucken utkom akkurat 75 år etter at Erhard iverksatte den mye omtalte pris- og valutareformen i 1948. Det var i stor grad Euckens råd, så lenge han levde, som lå til grunn for Erhards liberaliserende reformprogram, og som ble vedtatt gjennomført i det allierte administrasjonsrådet for de tre vestsonene – etter mye om og men. I den sammenheng er det skrevet mye om verdien av Erhards stahet. Nå har Klinckowstroem gjort det lettere for oss å forstå at Erhards berømte stahet kanskje ikke ville vært helt den samme uten å lene seg på Walter Euckens faglige og moralske overbevisningskraft. 

I Adam Smiths fotspor

En større tilfeldighet er at Klinckowstroems biografi utkommer i det samme året som markerer 300-årsdagen etter Adam Smiths fødsel. Adam Smith var i sin tid opptatt av å forstå hvilke rammebetingelser som er best egnet til å forene den økonomiske egeninteressen med samfunnets fellesinteresse, samt av forholdet mellom frihet, moral og økonomi. Det er dessuten rimelig å tolke Smiths bruk av metaforen «den usynlige hånd» i Wealth of Nations som et forsøk på å formidle noen viktige egenskaper ved en velfungerende markedsøkonomi, uten å ha tilgang til de mer presise begrepene og teoriene vi besitter i dag. 

Det interessante med Eucken er at han, med stor rett, kan hevdes å ha vært den første økonomen som lyktes med å gi Adam Smiths nevnte ansats et konkret og systematisk svar. En av dagens ordoliberale økonomer, Karen Horn, har ganske treffende antydet at selve essensen i Euckens konsept er å gi Adam Smiths usynlige hånd best mulige arbeidsbetingelser. Dessuten var Eucken, som Smith var det på sin tid, svært opptatt av å skape en sterk forbindelse mellom økonomi, moral og et normativt syn på samfunnet. Også her er Eucken forbilledlig konkret og ender opp med å gi hele sitt institusjonelle konsept for en velfungerende markedsøkonomi et eksplisitt normativt mål. I sitt hovedverk formulerer Eucken dette normative målet som et spørsmål, som favner det han søkte å finne et prinsipielt svar på: 

«Hvordan kan vi i et moderne industrisamfunn utvikle en økonomisk orden som både er funksjonsdyktig og menneskeverdig?» 

Det er nettopp dette spørsmålet Eucken besvarer i sitt hovedverk om økonomisk politikk, og som det er god grunn til å tro at også Adam Smith ville gjenkjent. Den som har lest Smith grundig kan også lett forestille seg at Smith ville kunne gledet seg stort over hvor mye Eucken klarte å få ut av de ansatsene han selv utviklet mer enn 200 år tidligere. 

Alt henger sammen med alt

Det trenger knapt nevnes at Walter Eucken var alt annet enn en radikal «markedsfundamentalist» eller en sneversynt fagøkonom. Han var tvert imot en vidsynt økonomisk humanist som forstod at det ikke kan finnes noe slikt som en virkelig «fri markedsøkonomi» i en uregulert naturtilstand. En fri og velfungerende markedsøkonomi var for Eucken kritisk betinget av et sett av institusjonaliserte spilleregler som sikrer fri prisdannelse, effektiv konkurranse, aktiv bekjempelse av monopoler og maktkonsentrasjon, samt en rimelig grad av sosial trygghet for alle.

Men Euckens forståelse av forutsetningene for en velfungerende markedsøkonomi gikk også lenger enn som så. Han forstod også betydningen av den gjensidige avhengigheten mellom institusjonene i de ulike delene av samfunnet, fra det juridiske og politiske, til det økonomiske, sivile og kulturelle. Han ga til og med denne grunnleggende forståelsen et eget navn: Interdependenz der Ordnungen. Hvis man leter etter en godt faglig begrunnet kilde til ordtaket om at alt henger sammen med alt, lar det seg vanskelig gjøre å ikke støte på navnet Walter Eucken. 

Klinckowstroems biografi over Walter Euckens liv og virke vil hjelpe leseren til å forstå den åndelige bakgrunnen for det tyske økonomiske underet og Soziale Marktwirtschaft, og dermed forstå verdien av frihet og menneskeverd i sammenheng med samfunnets økonomiske og sosiale orden. Denne forståelsen fortjener en langt større plass i vår vestlige og liberale selvforståelse. 

Man trenger heller ikke være økonom for å forstå viktigheten av Walter Euckens budskap i vår tid. En som virkelig har forstått dybden i Euckens innsikt og klokskap er den tidligere forbundspresidenten Joachim Gauck. I sin tale i anledning 60 års-jubileet til Eucken Institut, i Freiburg i 2014, uttalte han følgende: «Her ble et viktig kapittel av forbundsrepublikkens frihetshistorie skapt.» Den setningen sier ikke så rent lite. 

Er det mulig å tenke seg en viktigere grunn til å stifte nærmere bekjentskap med Walter Euckens tenkning? Et bra sted å begynne er Klinckowstroems kilderike og lettleste biografi. Det er ingen grunn til å fortvile hvis tyskkunnskapene ikke strekker til. En engelsk oversettelse er på gang. Men, hvis du vil komme i gang raskt, kan du lese min korte introduksjon av Walter Eucken (på norsk) her.

Teksten er publisert i Minerva 15.10.2023.