Det har blitt dyrt å eie aksjer
Usikkerheten rundt skatt gjelder ikke bare for norske bedriftseiere og investorer, men for halve Norges befolkning, som sparer i aksjer og aksjefond.
Publisert: 16. juni 2023
Hvis nordmenn skal investere i aksjer i stedet for bare i egen bolig, er ikke medisinen å øke beskatningen av begge deler, slik Torvik-utvalget har foreslått. Selv om utvalgets NOU ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum er lagt i skuffen, er det nødvendig å diskutere skattenivået, ikke for å øke det, men for å redusere det.
Det ble umiddelbart debatt om en rekke av forslagene til Torvik-utvalget, særlig skatt på bolig og næringslivsbeskatningen.
I OECD-sammenheng har Norge stor boligformue og mange selveiere og relativt liten andel av private aksjesparere. OECD påpeker at når boliger beskattes lite, vil også mange investere i bolig i stedet for mer produktive investeringer som aksjer. Torvik-utvalget selv skriver:
Mangelfull beskatning av bolig medfører at avkastningskravet (før skatt) for bolig blir lavere enn for andre investeringsobjekter. En samfunnsøkonomisk effektiv kapitalbeskatning er karakterisert ved at avkastningen av alle typer realkapital beskattes likt og at det er likhet mellom beskatningen av avkastningen på finanskapital og realkapital.
Denne typen utsagn hører skrivebordet til. En bolig og en aksje er ikke det samme. Boligen brukes til å bo i, aksjer anskaffes som en investering som skal gi avkastning. Nordmenns formue ligger stort sett i boligen og i det staten og arbeidsgiver sparer for oss alle i pensjoner. Det er staten som er den store kapitalisten i Norge. Skal vi få flere til å spare og investere i aksjer, må skattesystemet oppfordre til det.
Nordmenn var på glid før regjeringsskiftet. Verdipapirfondenes forening har tall som viser at 48 prosent av befolkningen nå har penger plassert i aksjefond, en økning fra 30 prosent for ti år siden. Tall fra AksjeNorge viser at det er nå totalt 576 666 nordmenn som eier aksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs, en økning fra ca 350 000 for ti år siden. I tillegg kommer nordmenns jobb-pensjon, som for arbeidstakere i privat sektor hovedsakelig er plassert i aksjefond, via egen pensjonskonto. 1,9 millioner arbeidstakere i privat sektor har egen pensjonskonto.
Når privatpersoner sparer i aksjer og aksjefond, beskattes avkastningen nå med 37,84 prosent, en sats som regjeringen har økt fra 31,68 prosent i 2021. Sparer nordmenn i bank, utleieleilighet eller i kryptovaluta beskattes avkastningen kun med 22 prosent. Regjeringen begrunner forskjellsbehandlingen med at det ikke skal lønne seg for de som eier sin egen arbeidsplass å ta ut utbytte i stedet for lønn fra eget AS. Det som kalles inntektsskifte.
En stor del av disse norske personlige aksjonærene er ikke i en situasjon hvor de eier aksjeselskaper selv og kan inntektsskifte. De har fått samme påslaget i aksjebeskatningen som alle norske næringsdrivende. Det er uheldig. Aksjonærforeningen og Nordnet har påpekt den samme urettferdigheten, og kaller forskjellen mellom 22 og 37,84 prosent for en «straffeskatt».
Aksjesparekonto og fondskonto gjør det mulig å selge og kjøpe aksjer og aksjefond uten å bli beskattet før pengene tas ut. Det er det samme prinsippet som gjelder for et holdingselskap, der investeringer, kjøp og salg ikke beskattes før eieren tar ut utbytte («fritaksmetoden»). Vel å merke betales det løpende selskapsskatt i alle underliggende aksjeselskaper. LO er den eneste organisasjonen som ønsker å avskaffe dette i høringsuttalelsen til Torvik-utvalget, og de ønsker å stramme til:
Videreføring av gunstige skatteordninger for aksjonærer er problematisk. Utvalget burde ha foreslått kraftigere grep ovenfor tilbakeholdte utbytter i selskaper når de har utredet og fastslått at dette er en stor kilde til opphopning av kapital og økende ulikhet i Norge.
Og videre skriver LO:
LO mener at det må nedsettes et hurtigarbeidende utvalg med mandat å fremme forslag som kan sikre at alle eiere beskattes etter intensjonen, og minst på linje med lønnsmottakere.
Dette angår ikke bare eiere av holdingselskaper («de rike»), men også anslagsvis halve Norges befolkning, som nå har penger i aksjer og aksjefond på en aksjesparekonto eller en fondskonto. Forsvinner fritaksmetoden for holdingselskaper, forsvinner trolig også aksjesparekonto og fondskonto. Det vil være ødeleggende for den langsiktige spareviljen blant vanlige folk.
LO har fått støtte av Rødt, men ikke av Arbeiderpartiet. Lederen av skatteutvalget, Ragnar Torvik, slo fast på pressekonferansen da utvalget la frem sin rapport at: Når det gjelder fritaksmetoden, går vi sterkt inn for å bevare den.
Men slik den politiske situasjonen er nå, er det få ting som er helt sikkert når det gjelder skatt. Usikkerheten gjelder ikke bare for norske bedriftseiere og investorer, men for halve Norges befolkning, som sparer i aksjer og aksjefond.
Innlegget er publisert hos Minerva 14.6.2023.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
