USA etter Bush, ved David Frum. I panelet: Espen Barth Eide, statssekretær i Forsvarsdepartementet, Morten Høglund, utenrikspolitisk talsmann i FrP og Vidar Helgesen, generalsekretær i International Inst. For Democracy and Electoral Assistance.

David Frum var rådgiver og taktiker for Bush-regjeringen i 2001-2002, og jobber nå i den konservative tankesmien American Enterprise Institute. Han regnes som en av de 100 viktigste politiske tenkerne i USA, og har markert seg som kritisk til mye av det Bush-regjeringen har gjort de siste årene. Nylig har han også sluttet seg til i kampanjen til Republikanernes presidentkandidat Rudy Giuliani som rådgiver.

Frum åpnet sitt innlegg med å påpeke at de politiske partiene i USA sjelden klarer å tilpasse seg utviklingen i samfunnet i rett tid. Republikanerne var dominerende frem til ca 1930, men de klarte ikke å møte utfordringene som krakket og depresjonen kom med. Etter dette tok demokratene over den ledende posisjonen i en lang periode, men de merket betydelig slitasje da det amerikanske samfunnet kom til en oppbruddsperiode utover 60- og 70-tallet. Republikanerne har nå i en lang periode vært dominerende, men de har nå problemer, ikke minst på grunn av den sosiale og demografiske utviklingen. ”Den typiske republikaner er hvit, gift og bor minst 150 miles fra kysten – denne gruppen blir stadig mindre”. Andelen av single, barnløse øker, og disse stemmer oftere demokratisk enn republikansk. Andelen av befolkningen med høy utdannelse er også stadig økende – også innen denne gruppen er demokratene mest populære. Den raskest voksende ”religionen” i USA er de som ikke har noen. Klima og miljø blir for eksempel viktigere enn skatt og økonomi.

Frum trakk også frem at mr og ms Middle Americas disponible inntekt har stått mer eller mindre stille siden 2001, noe som særlig kommer av økte utgifter til helseforsikringer. Misnøyen som begynner å gjøre seg gjeldende hos denne gruppen er også uheldig for republikanerne. I tillegg kommer problemene man ser i Irak. Det er ikke så mye krigen i seg selv folk er imot, men at den ikke vinnes. Folk er frustrerte over kostnadene, og over at situasjonen i Irak er langt mer komplisert og vanskelig enn Bush-administrasjonen påsto.

Frum mente at USA i flere år har ført en politikk der en uintendert konsekvens er at de har fått flere fiender, og at mye burde ha vært håndtert annerledes. ”It was not our policy that Rumsfeld should be rude to people.” Et annet vesentlig problem var at planleggingen av Iraks utvikling etter krigen var svært dårlig. Radikale endringer må til hos republikanerne for at de skal lykkes, mente Frum. På det innenrikspolitiske området pekte han generelt på mer markedsorienterte løsninger på de fleste problemer, inkludert i helsevesenet. Ikke så merkelig, ut fra hans politiske ståsted, men han utdypet ikke dette nærmere.

Som et positivt element i den kommende presidentvalgkampen trakk han frem at de ledende kandidatene er fra nordøst-kysten av USA, som tradisjonelt er mer orientert mot Europa. Dette kan gjøre at Europa og USA blir mer på bølgelengde etter valget. Imidlertid kan vi ikke forvente store omlegginger av utenrikspolitikken. Terror vil fremdeles oppfattes som en eksistensiell trussel på en helt annen måte enn i Europa. Vi kan vente en reduksjon i troppestyrkene i Irak, men ingenting drastisk. Det Hillary Clinton mener om utenrikspolitikk er ikke veldig forskjellig fra det republikanerne står for, mente Frum.

Espen Barth Eide kom i sin kommentar inn på at det er i alles interesse å ha et sterkt og selvsikkert USA. Vi må gjenreise og styrke den transatlantiske dialogen. Det er også viktig å huske på at uenighetene mellom Europa og USA ofte går mer på virkemidler enn på sak. Barth Eide trakk også frem utfordringen fra Russland og Asia, spesielt Kina. I møte med disse er det viktig at Europa og USA står sammen om sine verdier. Dessuten bør Nato-samarbeidet styrkes.

Vidar Helgesen tok opp at verden i dag er mer kaotisk enn på lenge. Borgerkriger og terror på tvers av landegrenser er reelle problemer. I en slik situasjon trenger verden amerikansk lederskap. Men han var redd for at Bush-administrasjonens politikk de siste årene hadde svekket USAs lederposisjon, og skaffet dem flere fiender. Han påpekte også at europeere ofte hadde ”for høye” forventninger til endringsutsiktene i amerikansk politikk. Helgesen påpekte at også Bill Clinton hadde bombet Irak, Afghanistan og Sudan – utsikten til noen radikal endring i amerikansk utenrikspolitikk er liten, også om det skulle bli valgt en president fra demokratene.

Morten Høglund ville, som han sa, for en gangs skyld kritisere Bush-administrasjonen. Særlig på internasjonal frihandel var han skuffet. Dette er et område USA bør være ledende på, men hvor de ikke hadde levd opp til forventningene. Man har jo større forventninger til USA enn til Norge eller Frankrike på det området. Han håpet også at USA ville skjerpe sin Nordområde-politikk, og styrke sin tilstedeværelse her. Han trakk også frem Afghanistan, der problemet på mange måter er at Europa ikke gjør nok militært, mens USA ikke gjør nok for å bygge opp sivilsamfunnet.

I sin svarkommentar til panelet var Frum enig i en del av kritikken. Spesielt gjaldt det å få et bedre samarbeid mellom Europa og USA igjen. Her mener Frum at Nato har en nøkkelrolle, og at Nato bør utvides til å bli en global sammenslutning av demokratiske stater. Han gikk så langt som å påstå at FN er dødt som demokratibygger – og at den rollen bør derfor Nato overta. Han pekte også på det store behovet for reformer, særlig økonomiske reformer i store deler av Europa. I et langsiktig perspektiv viser prognosene at USA vil opprettholde sin tyngde i verdensøkonomien, men at Europa og Japan vil falle betydelig. Samlet vil derfor Vesten svekkes dersom Europa ikke klarer å sette ny fart.

Den veksten man ser i det autoritære Kina er en stor utfordring for de demokratiske landene. Helgesen hadde tidligere pekt på at autoritære styrer igjen er på fremmarsj, og mente at noe av dette skyltes at USAs utenrikspolitikk hadde svekket legitimiteten til dem som kjemper for utbredelse av demokratiet. Frum la på sin side vekt på at autoritære regimer, enten det er i Kina, Venezuela eller Russland har styrket seg gjennom økonomisk vekst, som for manges del riktignok skyldes høye oljepriser.

Frum la avslutningsvis stor vekt på det verdimessige fellesskapet mellom USA og Europa. Europa bør komme over sitt post-koloniale skyldkompleks, og bli tydeligere i sitt forsvar av verdiene våre samfunn bygger på. Han hadde også et konkret forslag til hvordan Norge kunne bidra positivt i kampen mot terror: Her trakk han frem alle de offentlig finansierte NGOene som villig lar seg bruke av terrorgrupper til å formidle fabrikkerte nyheter. Hvis en NGO ble tatt i løgn, fjern statsstøtten, appellerte Frum.