Klassekampens Karin Haugen skriver 27. september om de avdekkede manglende kunnskapene om kommunismen blant svenske ungdommer. Her hevder hun også at jeg, som tilknyttet Civita, har en stor ”egeninteresse” i at en lignende undersøkelse blir gjennomført i Norge. Det begrunner hun med at Civitas ”svenske motsvar” Timbro har personer knyttet til seg som også er aktive i organisasjonen UOK – Upplysning om kommunismen. . Med andre ord dreier det seg, ifølge Haugen logikk, om en konspirasjon på høyresiden.
Erik Zsiga i UOK jobber riktignok i Timbro Han er ungarsk-svensk og vet fra egen familie godt hva følgene er av kommunisme. Han, i likhet med meg, har absolutt en egeninteresse i at unge mennesker har tilstrekkelig med kunnskaper om forbrytelser begått av totalitære regimer i nær fortid slik at historien ikke gjentar seg.
En klok amerikansk president sa en gang at friheten befinner seg kun én generasjon fra å gå tapt. Det er ikke få ganger unge mennesker har latt seg forlede til å tro at himmelriket kan skapes på jorden.
Karin Haugen går så langt som å hevde at Civitas-, Timbros-, Erik Zsigas- og mitt engasjement ”selvsagt ikke er et humanistisk fremstøt”, men et ledd i en partipolitisk offensiv. Det blir for drøyt, Karin Haugen. Det er ikke bare tøvete spekulasjon men faktisk også fornærmende.
At et engasjement for frihet i betydningen individuelle rettigheter, ytringsfrihet, fri økonomi og demokrati ikke er forenlig med Haugens karikerte bilde av personer på den politiske høyresiden, forteller vel sitt om følgene av kunnskapsmangel. I Haugens univers kan mitt engasjementet umulig være oppriktig – det må være ledd i en dekkoperasjon for å fremme multinasjonale kapitalinteresser, barnearbeid og i hvert fall USA. Men, så er det altså ikke slik, Karin Haugen, tro det eller ei. Mine beveggrunner for å hevde at det er viktig at unge mennesker har grunnleggende kunnskaper om nyere historie har ingen ting med partipolitikk å gjøre. I så fall måtte det være et engasjement for alle demokratiske partier mot anti-demokratiske strømninger både på ytterste venstre- og høyre fløy.
Det er ikke ”McCarthyisme” å påpeke farene ved manglende kunnskaper om totalitære regimer og anti-demokratiske ideologier. Men, jeg er enig med Haugen i at unge mennesker må ha kunnskaper om mer enn de tragiske følgene av kommunismen. Selvsagt behøves det kunnskap om det Haugen etterlyser også, nemlig kolonialismen og urett begått i regimer støttet av USA. Men det er vel ikke et argument for ikke å gjøre noe med kunnskapene om kommunismen? Hvorfor skal det ene utelukke det andre?
(Klassekampen 10.10.07)