Hva er sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep for en tankegang om at ressursene i økonomien skal brukes og avhendes på en bærekraftig måte. Det er fortsatt betydelig variasjon i hvordan begrepet forstås og defineres.
Det har stor betydning om målet med den sirkulære økonomien er å fjerne avfall helt, eller om det holder å (jobbe for å) minimere det. En nullvisjon for avfall, tolket bokstavelig, vil møte på store informasjons- og koordineringproblemer, fordi det vil kreve at absolutt alt inngår i et lukket kretsløp, uten noen utgang. Dette vil være et helt nytt system.
Hvis målet er å minimere «avfall, ressursforbruk, utslipp og energibruk», er den sirkulære økonomien en forbedret versjon av dagens markedsøkonomiske system. Vi har allerede en del «varig design, vedlikehold, reparasjon, gjenbruk, oppussing og resirkulering» i dag, men i mindre grad enn hva som kreves for å kalle økonomien for en sirkulær økonomi. Ifølge Circularity Gap Report har Norge en sirkularitet på 2,4 prosent, i betydningen at hele 97,6 prosent av de konsumerte materialene aldri sirkuleres tilbake til økonomien. Det globale gjennomsnittet er 8,6 prosent sirkularitet.
Det sirkulære i sirkulær økonomi kan dermed forstås som at ressursene utnyttes lenger fra ressursuttak til deponi. Ressursene sirkulerer mellom ulike anvendelser over lenger tid, og omløpshastigheten synker, slik at det totalt sett kreves mindre uttak av jomfruelige ressurser, uten at det går utover menneskers levestandard og materielle behov. Om dette gjøres på en god måte vil det bli mindre avfall, mindre klimagassutslipp, mindre naturinngrep og bedre bevaring og bruk av energi.
Teksten er sist oppdatert 24.5.2024.