WWF, Norsk klimastiftelse og Civita nedsetter et klimaomstillingsutvalg
WWF, Norsk klimastiftelse og Civita har nedsatt et utvalg som skal undersøke hvordan norsk økonomi kan omstilles i tråd med målene i Parisavtalen. Utvalget skal ta utgangspunkt i hvordan en rask, global energiomstilling bort fra fossil energi, vil påvirke norsk økonomi, og foreslå en politikk som kan gjøre Norge bedre rustet til å takle den kommende omstillingen.
Publisert: 7. desember 2019
WWF, Norsk klimastiftelse og Civita har nedsatt et utvalg som skal undersøke hvordan norsk økonomi kan omstilles i tråd med målene i Parisavtalen. Utvalget skal ta utgangspunkt i hvordan en rask, global energiomstilling bort fra fossil energi, vil påvirke norsk økonomi, og foreslå en politikk som kan gjøre Norge bedre rustet til å takle den kommende omstillingen.
Utvalget skal ledes av Kristin Halvorsen som er direktør i Cicero og tidligere finansminister for SV, samt Vidar Helgesen som er spesialrepresentant for det internasjonale havpanelet og tidligere klima- og miljøvernminister for Høyre. De øvrige medlemmene i utvalget er:
- Ada Johanna Arnstad, leder Senterungdommen
- Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef
- Alfred Bjørlo, ordfører i Stad kommune for Venstre
- Diderik Lund, professor emeritus ved UiO
- Eirik Sivertsen, stortingsrepresentant for Ap
- Geir-Inge Lunde, rådgiver, tidligere partner og regionleder, i PwC Norway
- Harald Schjelderup, konsernsjef i BOB og tidligere byrådsleder i Bergen
- Hilde Bjørnland, professor og prorektor ved BI
- Linda Nøstbakken, professor og prorektor ved NHH
- Siren Sundland, konserndirektør i Sparebanken Vest
- Stefan Heggelund, stortingsrepresentant for Høyre
- Steinar Holden, professor og instituttleder ved UiO
- Terje Osmundsen, adm. dir. i Empower New Energy
Mandatet
«Den globale oppvarmingen har allerede passert én grad på̊ globalt nivå̊, mer i Norge og aller mest i våre arktiske strøk. Budskapet fra FNs klimapanel er at konsekvensene av en oppvarming opp mot to grader blir sterkere og mer uforutsigbare enn man tidligere har trodd.
Gjennom Parisavtalen har verdens regjeringer forpliktet seg til å begrense global oppvarming til godt under to grader og til å etterstrebe å begrense den til 1,5 grader. For å klare dette må̊ klimagassutslippene om lag halveres innen 2030 og nå̊ netto null i 2050.
Det viktigste klimatiltaket er å redusere CO2-utslipp ved å erstatte fossile brensler med utslippsfri energi. Lykkes man med denne energiomstillingen, vil etterspørselen etter olje og gass reduseres sterkt og verdien av gjenværende olje- og gassressurser kan falle, slik Klimarisikoutvalget har understreket i sin rapport. Dette betyr inntektstap for land som eksporterer fossile brensler.
En utvikling i tråd med Parismålene medfører en risiko for at verdien av Norges petroleumsreserver vil kunne bli vesentlig redusert. Samtidig som Norge skal nå̊ Parismålene, må̊ vi erstatte verdiskaping og arbeidsplasser som i dag er knyttet til petroleumsvirksomheten, med ny lønnsom virksomhet. Utfordringen blir å lede denne omstillingen på̊ en like imponerende måte som oppbyggingen og forvaltningen av det norske petroleumseventyret.
WWF, Civita og Norsk klimastiftelse oppnevner et utvalg som skal undersøke og gi sine tilrådinger om hvilken politikk som vil sette Norge i stand til å håndtere en slik omstilling på̊ en vellykket måte.
Utvalget skal ta utgangspunkt i hvordan en rask, global energiomstilling bort fra fossil energi i tråd med Parisavtalens mål, vil påvirke norsk økonomi. Kjerneoppgaven til utvalget er å beskrive en politikk som skal forberede, gjennomføre og håndtere konsekvensene av en slik omstilling. Utvalget skal blant annet foreslå̊ en innretning av petroleumspolitikken som er forenlig med at klimamålene nås.
Utvalget skal være uavhengig.
Følgende premisser ligger til grunn for utredningen:
- Utvalget skal i sin innstilling legge til grunn at global, europeisk og innenlandsk klimapolitikk er i tråd med 1,5-gradersmålet, det vil si en halvering av globale utslipp innen 2030, og for Norges del å bli klimanøytral innen 2050. Gjennomføringen av klimapolitikken skjer i samarbeid med EU, slik som Stortinget har vedtatt.
- Utvalget skal legge til grunn at omstillingene i Norge skjer innenfor dagens samfunnsmodell, med markedsøkonomi, trepartssamarbeid og en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom næringsliv og offentlig sektor.
- Utvalget skal ta høyde for at det er stor usikkerhet i hvordan teknologier og markeder for forskjellige produkter vil utvikle seg fremover. Forslagene til politiske tiltak må̊ kunne håndtere denne usikkerheten.»
Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av september 2020.
Kontaktperson i Civita: Haakon Riekeles: [email protected]
Relatert
Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Klimakrisen trenger nye løsninger
Klimafinansiering er en investering i vår felles fremtid
Klimaforkjemperne må se utover egne landegrenser
