Betalingsmurer kan bidra til et digital klasseskille, skriver Arnfinn Pettersen i Human-Etisk Forbund, Morten Guldberg i Dømmekraft og Eirik Løkke i Civita.

Har samfunnet vårt en sikkerhetsventil som tar luften ut av potensielt dødelige konflikter? Hvilken betydning har i så fall det for våre debatter om for eksempel ytringsfrihet?

Et forbud mot bokbrenning uten at det forelå en situasjon ville hatt liten betydning for demokrati, ytringsfrihet, verdikamp og sikkerhet. Men vi har nå en situasjon som gjør at en lovendring vil få farlig betydning.

Hvis vi er intolerante i møte med vår egen fortid, og som et resultat ignorerer det som engang har vært, kan vi heller ikke lære av erfaringene.

World Expression Forum (WEXFO) samler verdens ytringsfrihetsforkjempere på Lillehammer i mai.

PST-sjefens advarsler om at ekstreme islamister kan begå terror hvis de blir provosert bør ikke få oss til å innskrenke retten til frimodige ytringer. Snarere tvert imot.

Selv om det er et problem at flere skremmes bort fra samfunnsdebatten som en konsekvens av hets og hatefulle ytringer, bør man starte med å se på årsakene.

Hvor langt bør vestlige demokratier strekke seg for å forsvare liberale prinsipper?

Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.

I diskusjonen om ytringsansvar må vi skille mellom å oppfordre til vold, og å uttrykke uenighet ved bruk av vold.

Hvis ikke krig på europeisk jord får oss til å revurdere vårt forhold til EU, vet jeg ikke hva som skal til.

Magnus Vanebo, som er spaltist i Subjekt, tar store ord i bruk når han i et innlegg i Subjekt 19. mars kritiserer min kollega Bård Larsen, Civita og det han kaller «mobben på Twitter».

Å bekjempe rasisme har stor oppslutning i Norge. Det er en god ting, men det kan misbrukes.

En inkluderende offentlighet løser ikke alle problemer, men muligheten er større når man inviterer til debatt og dialog, enn når man forfekter no-platform og cancelculture.

Ingen som bruker friheten sin, kan være fritatt for kritikk og debatt. Kritikk er både en anerkjennelse av og en forutsetning for at forskningen hele tiden skal strekke seg etter sine egne idealer. Men hets, konformitetspress og scenenekt trenger vi ikke.

Et tøffere debattklima i sosiale medier utfordrer ytringsfriheten. Hvilket ansvar har journalister og redaktører for at dette ikke truer vårt liberale demokrati?

Den nye identitetspolitiske bevegelsen er i mindre grad interessert i god mediekritikk. Det de er interessert i, er å hindre debatt som går på akkord med deres egen virkelighetsforståelse. Det er en oppskrift på mer polarisering og en trangere offentlighet. Skal vi motvirke en slik utvikling, trenger vi å kultivere en liberal forståelse av ytringsfriheten, skriver Eirik Løkke i Nordnorsk debatt.

I kampen for å verne om det liberale bør vi passe oss for å utdefinere meningsmotstandere. Toleranse handler om å holde ut meninger vi misliker sterkt, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Humanist forlag gir i disse dager ut antologien Ingen frihet uten ytringsfrihet. Lars Fr. Svendsen, Bård Ludvig Thorheim, Bård Larsen, Eirik Løkke og Lars Kolbeinstveit, som alle er tilknyttet Civita, har bidratt i boken sammen med flere andre.