Hvis mangfold i bedriftsstyrene skal «virke», forutsetter det at kvinner og flerkulturelle som blir toppledere, tenker annerledes enn de som er der fra før. Gjør de det?

Dagsavisen er begeistret for regjeringens forslag til kjønnskvotering til styrene i 20.000 private aksjeselskaper.

Jeg håper likestillingskampen i årene som kommer, ikke bare blir kvinnekamp, men også likestillingskamp, der kompetanse veier tyngre enn kjønn.

De store likestillingsutfordringene i Norge befinner seg ikke i privat sektor, men i offentlig sektor.

Likestillingsarbeidet starter på bunnen, ikke på toppen i aksjeselskapenes styrer.

"Med det presset som har vært nå, vil det være ensbetydende med en selvpålagt kvotering fra Telenors styre. De vet at alt annet vil bli "a walk of shame". Etter min mening vil dette snu ansettelsen fra noe positivt, til noe negativt." Mathilde Fasting blogger:

"I et innlegg 27.5. gir forsker Mari Teigen meg rett i at mange trodde at vi ville få flere kvinnelige toppledere. Samtidig spør hun om hvem som hadde de andre forventningene, og om det kanskje bare var meg selv? Kristin Clemet i Dagsavisen.

"De forventede ringvirkningene av styrekvoteringsloven har uteblitt, viser en ny bok. Næringslivet selv må komme mer aktivt på banen dersom kjønnsbalansen skal bli bedre." Mathilde Fasting skriver om boken "Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv", av Mari Teigen (red).

"Kvoteringsloven har flyttet oppmerksomheten bort fra viktigere likestillingsspørsmål", skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Det er vanskelig å si at styrekvotering er veien å gå for å oppnå at flere kvinner blir toppledere eller påtar seg styreverv", skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting blogger: "Nederlandske forskere har undersøkt hva som skjer når bedrifter kvoterer. De ville finne ut hvordan arbeidssøkende menn og kvinner reagerte dersom bedrifter aktivt hadde kvoteringsordninger for å sikre likestilling internt. Dette er altså ikke lovpålagt kvotering, men selvpålagt kvotering brukt som virkemiddel for å tiltrekke seg flere kvinner. Resultatene viser at det motsatte skjedde."

"Likestilling i næringslivet starter med kvinners utdanningsvalg, fortsetter i rekrutteringen til næringslivet og har størst sjanse til å lykkes dersom kvinner ser at barn og familie kan la seg kombinere med en vei til toppen. Likestillingsarbeidet starter på bunnen, ikke på toppen i ASA-styrene," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Den samfunnsmessige nytten er et diffust begrep, og hittil har det vært umulig å dokumentere en nytteeffekt. Det er derfor vanskelig å si at styrekvotering er veien å gå for å oppnå at flere kvinner blir toppledere eller påtar seg styreverv. Det er mange dyktige kvinnelige økonomer, akkurat som det er mange dyktige mannlige. De finner veien til styrerommene uten kvotering," skriver Mathilde Fasting i Magma.

Mathilde Fasting svarer Karianne B. Gilje i Aftenposten: "Gilje mener kjønnsbalanse i styrerommene er ”viktig for samfunnsutviklingen”, uavhengig andre konsekvenser. Mitt poeng er at en slik inngripen ikke kan forsvares med andre argumenter enn et ønske om resultatlikhet, og at et slikt ønske om kjønnsbalanse må veies mot andre hensyn."

Har kvoteringen vært en suksess? Dette notatet har til hensikt å se på hvordan kvotering til ASA-styrer har fungert, samt redegjøre for pågående debatter og forslag om utvidelse av kvoteringsbestemmelsene. Intensjonene med kvoteringsloven blir gjennomgått, for å få frem hva man ønsket å oppnå, og hvordan argumentasjonen har endret seg frem til i dag.

"Man kan konkludere med at de opprinnelige målene med kvoteringsloven altså enten ikke er nådd, eller, alternativt, at det er umulig å dokumentere om de er nådd eller ikke," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten. "Det er derfor vanskelig å si at styrekvotering, eller kvotering generelt, er veien å gå for å at flere kvinner skal bli toppledere eller påta seg styreverv."

"Formell kvotering vil naturligvis sikre større representasjon basert på gitte egenskaper, men hvorfor nøye seg bare med kjønn?", spør Eirik Løkke i Bergens Tidende.

"Når det nye Stortinget konstitueres i oktober vil kvinneandelen sannsynligvis være rekordstor. 100 år etter at kvinner fikk stemmerett, nærmer vi oss kjønnsbalanse i vårt folkevalgte organ", skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.

Idéhistoriker og siviløkonom i Civita, Mathilde Fasting, diskuterte kvotering i dagens Politisk kvarter på NRK P2: "Det må være kvalifikasjonene og evnene som avgjør." Hør også tidligere Civita-prosjektmedarbeider Ove Vanebo diskutere FrPs strategi i samme sending.

"Jeg har alltid vært motstander av lovfestet kjønnskvotering til ASA-styrene. Jeg har imidlertid også enkelte andre argumenter. Ett slikt argument er at jeg syns det er feigt av politikere å konsentrere likestillingsarbeidet om et så lettvint og, etter min mening, lite viktig tiltak - fremfor å gjøre noe med det som virkelig er vanskelig og betyr noe", skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Mathilde Fasting bidrar til likestillingsdebatten i Dagens Næringsliv: "Hvordan mor og far fordeler posen og sekken gjennom livet er deres valg. Hvis ikke arbeidsgiverne ser at kvinner er en stor ressurs også etter barnefødsler, er det uheldig, men å tvinge kvinner til å ta toppjobber eller menn til å være hjemme gjennom politiske vedtak er verre. Det finnes grenser for politikk, og i likestillingsdebatten er vi svært nærme den grensen."

"De er høyt utdannede kvinner med karriére i politikk eller næringsliv. De vil bruke tvang og diskriminering, populært kalt ”kvotering”, for å sikre at andre velger det samme som seg selv. De mener det nok godt. Jeg kaller dem maternalister," skriver stipendiat Anne Siri Koksrud i DN.