Innholdstype
Årstall
Kategorier
Skribenter
Tags
Om konkrete diskusjoner og tendensiøs skolehistorie
Kristin Clemet svarer Ivar Bjørndal og Kim Helsvig om skolepolitikken.
Uncategorized
Pisa og norsk skole
"Så vidt jeg kan bedømme, er det ingen av de gode sidene ved norsk skole som nå er gått tapt fordi vi har satset mer på at elevene skal «prestere» bedre i for eksempel lesing, eller fordi flere i skolen nå mener at det er god arbeidsro." Kristin Clemet i Klassekampen.
Uncategorized
Norsk skole på 2000-tallet
"Kunnskapsløftet ble i tillegg utformet etter en omfattende og bredt forankret prosess i skole-Norge, der alle hadde anledning til å gi sitt besyv, enten det var lærere, elever, forskere eller de lokalpolitikerne som har ansvaret for skolen i det daglige", skriver Kristin Clemet.
Uncategorized
Om Kunnskapsløftet og skolens brede samfunnsoppdrag
"Norske elever har hatt stor fremgang siden Kunnskapsløftet ble innført", skriver Kristin Clemet.
Uncategorized
Forskningsbasert skolereform
"La meg legge til at det heller ikke er slik som Sjøberg skriver, at de faglige resultatene nå står på stedet hvil," skriver Kristin Clemet.
Uncategorized
Omskriver historien om Kunnskapsløftet
"Historien om skolereformen fra 2004 er en annen enn den Tone Tellevik Dahl forteller", skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
Uncategorized
Vi trenger kunnskap både i og om skolen
PISA måler ikke alt, men PISA er en viktig brikke i et stort puslespill som til sammen skal gi oss et godt bilde av norsk skole. Kristin Clemet i Aftenposten.
Uncategorized
Absurd om Kunnskapsløftet
I et innlegg i Dagsavisen 22. august fremsetter den nye skolebyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), en helt absurd påstand om at «tidlig innsats ikke var del av skolereformen Kunnskapsløftet», og at tidlig innsats ble «innført» av den rødgrønne regjeringen. Dette er, med respekt å melde, bare tull. Kristin Clemet i Dagsavisen.
Uncategorized
Friest, likest, rikest og tryggest
Hva skal til for at Norge skal kunne bevare sine toppnoteringer? Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomi

«Verdens beste skole»
"Kunnskap har alltid vært viktig, fordi det er en kilde til selvhjulpenhet, selvinnsikt og dannelse. Kunnskap skaper verdier og fremgang, gir oss en høyere levestandard, bedre livskvalitet og muligheter for sosial mobilitet. Men nå er kunnskap blitt viktigere av flere grunner," skriver Kristin Clemet om norsk skole, i Norsk Pedagogisk Tidsskrift.
Uncategorized

Kunnskapsløftet
"Ifølge forskerne er «mange av reformens ambisjoner innfridd på overraskende kort tid». Den har flyttet fokus til elevenes kunnskap, til lærernes arbeid og til ledelse og styring i skolen. Det må det være lov å glede seg over", skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
Uncategorized

Kunnskapsløftet – virker det?
"Onsdag ble den forskningsbaserte evalueringen av Kunnskapsløftet presentert. Det har fått enkelte kommentatorer til å gå av litt av skaftet. På Dagsavisens forside får skolereformen "stryk", og i Ukeavisen ledelse mener Magne Lerø at "Høyre-skolen" har fått en "kilevink". Også Aftenposten fremhever primært de dårlige nyhetene. Men gir dette et riktig bilde av evalueringen?", skriver Kristin Clemet på sin blogg.
Demokrati og rettigheter

Kampen om kunnskapsskolen
"Jeg håper og tror at viktige sider ved reformen vil virke. Jeg håper bl.a. at vi om noen år vil se at sterkere satsing på grunnleggende ferdigheter vil hjelpe flere elever til å lære seg å lese, skrive og regne, og at det er skapt en mer kunnskapsorientert skole. Og skal vi tro den siste PISA-undersøkelsen, kan det se ut til at norsk skole nå tar små skritt i riktig retning," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
Ideer

Lansering av ny bok: Kampen om kunnskapsskolen
Uncategorized
Kampen om kunnskapsskolen
Kampen om kunnskapsskolen er et resultat av forfatteren Helge Ole Bergesens erfaringer som statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet fra 2001 til 2005.
SkolepolitikkUtdanning og forskning