Hvis vi er intolerante i møte med vår egen fortid, og som et resultat ignorerer det som engang har vært, kan vi heller ikke lære av erfaringene.

I disse juletider er det vanlig å se tilbake på året som gikk. For egen del er det ett forhold som peker seg ut: At følelser og intuisjon har tatt enda mer plass i det offentlige ordskiftet enn tidligere. Er det en bra ting?

"Overfor de elevene som virkelig opplever skolehverdagen som et mareritt, er det respektløst å insistere på at ethvert ubehag nærmest skal sidestilles med grov mobbing", skriver Torstein Ulserød.

"Det er ikke skolebyråkratene i Oslo sin skyld at Stortinget har bestemt at landets rektorer skal iverksette formelle undersøkelser av lærere dersom elever «føler ubehag»", skriver Torstein Ulserød.

Det Fugelli implisitt hevder, er at borgerlige gjennomslag i politikken fører til død og fordervelse, og at bare sosialdemokratiet kan redde oss fra fortapelse. Gitt et slikt verdensbilde kan man spørre seg om demokratiet i det hele tatt har noen hensikt. Bård Larsen i VG.

"Det er prinsipielt betenkelig at vi får et krenkelsesvern som er basert på en minoritetsgruppetankegang. Den mest utsatte minoriteten i samfunnet er ingen gruppe, men individer som ikke tilhører noen gruppe, og ikke har noen interesseorganisasjon til å skrive kronikker for seg. Vi bør definitivt ha et vern mot ærekrenkelser, men det bør være likt for alle," skriver Torstein Ulserød hos Minerva.

"Det er en underlig logikk i de stadig tilbakevendende debattene om religion og ytringsfrihet. Frykten for reaksjoner og/eller hensynet til religiøse følelser, kan få fremtredende personer til å uttrykke forståelse for de mest avskyelige handlinger," skriver Kristian Tonning Riise i Dagbladet. "Hvis mine følelser legitimerer sensur av dine ytringer er vi inne på et forferdelig galt spor."

"I stedet for å kjempe frem en offentlighet der hudfarge og etnisitet behandles som de bagatellene de burde være (få ting, om noe, burde jo være mer likegyldig for hvordan vi ser på et menneske), er vi i ferd med å skape en offentlig debatt der vi går rundt med lupe og leter etter ord og setninger som kan tolkes i diskrimineringens navn," skriver prosjektmedarbeider i Civita, Kristian Tonning Riise, i Dagbladet.