
Innholdstype
Årstall
Kategorier
Skribenter
Tags

Opp som en løve, ned som en skinnfell
Marcus Hagedorns massive, faglige angrep på økonomkolleger koker ned til nesten ingenting: Han mener det legges for stor vekt på å få inflasjonen ned.
Økonomisk politikkPengepolitikkFinanspolitikk

Statsbudsjettet: Kom panikken hos Vedum i august?
Flere av skatteøkningene virker lite gjennomtenkt og dårlig forberedt. Det kan ha sammenheng med at regjeringen altfor sent innså at budsjettet var for ekspansivt.
Økonomisk politikkFinanspolitikkSkatt og avgifter

Tale til hylekoret
Kanskje har han dempet forventningene så mye at folk flest blir lettet når budsjettet kommer. Og kanskje kan situasjonen bidra til at vi får en ny politisk kultur, som i mindre grad er preget av en konkurranse mellom partiene om å bevilge mest mulig.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk

Fingrene unna rentefatet
Vi bør frykte Stortinget mer enn vi frykter Stoltenberg. Politikerne må holde godt på pengepungen og la pengepolitikken virke.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomiFinanspolitikk

Inflasjon og finanspolitikk
Jonas Algers, økonom i Manifest, hadde i mandagens avis et innlegg der han polemiserer mot min kronikk om stagflasjon i DN i forrige uke.
Økonomi

Konsekvensene av koronatiltakene
Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikk

Når flatere smittekurve lager bratt ledighetskurve
Kostnadene med tiltak må veies opp mot det en kan oppnå. At slike avveininger må gjøres mangler i det meste av den offentlige debatten.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikk

Kan penger vokse på trær?
Rødt ønsker “et nasjonalt forbud mot profitt i velferden», og definerer velferden som “alt fra sykehjem, asylmottak og barnehager til renovasjon, renhold og vaktmestertjenester”. Hvis dette blir resultatet av forhandlinger på rødgrønn side etter valget i 2021, får vi, for velferdsstatens skyld, håpe at penger kan vokse på trær. Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Oljefondet
Statens pensjonsfond utland, ofte kalt oljefondet, er et fond eid av den norske stat. Det er verdens største statlige fond. Fondet tilføres årlig alle statens netto oljeinntekter.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikk

Djevelen i detaljene
Derfor er forslaget til revidert nasjonalbudsjett enda verre enn hva kritikken tilsier. Haakon Riekeles i Minerva.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikk

En ulykke for økonomien om handlingsregelen brytes
Å skape god utnytting av samfunnets ressurser krever god kapitalstyring. Lars Kolbeinstveit i Dagbladet.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikk

Handlingsregelen og staten som selvassurandør
I dette notatet argumenterer Steinar Juel for at et forsikringsfond vil bety økte kostnader for staten, og heller svekkelse enn bedring i den finanspolitiske styringen.
ØkonomiFinanspolitikk

Handlingsregelen
Handlingsregelen er en regel for hvor mye vi kan bruke av Statens pensjonsfond - Utland. Den sier at vi i et år med normal økonomisk aktivitet kan bruke den forventede realavkastningen i Oljefondet til å dekke utgiftene på statsbudsjettet.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikk

Finanspolitikk
Finanspolitikken vil vanligvis prøve å kombinere mål om langsiktig balanse og bærekraft i de offentlige finansene, og mål om å bidra til en stabil utvikling i økonomien på kort sikt.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikk

Skattenivået – sett fra husholdningene
Sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til. Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikkSkatt og avgifter
Tre prosent er ikke ansvarlig
Regjeringens forslag om å senke handlingsregelen til tre prosent i tråd med den lavere forventede realavkastningen er nødvendig. Samtidig er det minst tre grunner til at dette i seg selv ikke gir en ansvarlig politikk. Steinar Juel og Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.
Økonomi

Nr. 5 2017: En bedre handlingsregel
Å justere handlingsregelen er nødvendig for å sikre en ansvarlig finanspolitikk, men det er ikke tilstrekkelig. Ansvarlig finanspolitikk handler om mer enn bruken av oljepenger. I dette notatet foreslåes det flere tiltak for en fremtidig ansvarlig finanspolitikk.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk
Unyansert om høyresidens økonomiske ansvarlighet
Jonas Gahr Støre har et par poenger når han i DN 10. desember skriver om høyresidens manglende økonomiske ansvarlighet, men han underkommuniserer hvor stor betydning det har for vår velstand at høyresidens ideer om økonomi har fått stort gjennomslag, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i DN.
Økonomi

Nr. 11 2016: Forsiktig vekst – eller full fart og bråstopp i 2021? Finanspolitiske veivalg på kort og mellomlang sikt
Vokser statsbudsjettene like mye som siste tre år, må bremsene settes på i 2021. En mer forsiktig politikk gir muligheten for moderate økninger i oljepengebruken i 15 nye år.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikk

Nr. 27 2015: Økende arbeidsledighet
Den svært ekspansive finanspolitikken vil ha begrenset effekt på arbeidsledigheten, og er ikke bærekraftig over tid. Økt oljepengebruk er ikke svaret på en arbeidsledighet som kan bli værende høy over flere år. Last ned og les notatet her:
ØkonomiFinanspolitikkArbeid og sysselsetting

Keynes + Hayek
Hva kan Friedrich August von Hayek og John Maynard Keynes lære oss om økonomiske kriser? Keynes + Hayek ser ikke bare på hva som skiller Hayek og Keynes, men også hvilke av deres innsikter som kan la seg forene – og bør forenes – for å danne et mer helhetlig bilde av økonomiske kriser og konjunkturer.
Liberale tenkereØkonomisk politikkPengepolitikkFinanspolitikk

Nytt Civita-notat: Velferdsutfordringen
Hvis den historiske utviklingen i kvaliteten på velferdstjenestene fortsetter, står velferdsstaten de kommende tiårene overfor store utfordringer – både finansielt og bemanningsmessig. Det er ikke realistisk å legge til grunn at dagens kvalitet i offentlig sektor skal ligge fast. Dette notatet tar for seg velferdsstatens utfordringer de neste femti årene.
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft

Lite twist og mye shout
"Den amerikanske sentralbanken er i ferd med å gå tom for ammunisjon og tyr til stadige mer marginale virkemidler. Hovedproblemet er gjeldsoverhenget i privat sektor. Så lenge disse gjeldsproblemene vedvarer, har pengepolitikken sluttet å virke som normalt og har liten effekt på økonomien," skriver Marius Gustavson på E24.no.
Økonomi

Obamas to muligheter
"Obama innser behovet for reformer av det amerikanske trygdesystemet og de føderale helseprogrammene, og utfordrer dermed sine partikolleger som hittil har vist liten vilje til å gripe fatt i disse problemene. Når det gjelder inntektssiden, svikter dømmekraften. Demokratene ønsker å heve skattene for de med høyest inntekt. Obama holder fast ved at middelklassen skal vernes. Dette er urealistisk," skriver Marius Gustavson hos E24.
Økonomi

Mennesker og milliarder
"Man trenger ikke reise langt for å oppdage at det er de politikerne som ikke har vært opptatt av budsjettbalanse som er de virkelige kynikerne. Min kronikk var blant annet en kritikk av en politisk kultur hvor det å være kritisk til økte offentlige utgifter blir oppfattet som ensbetydende med å være kjedelig, kald eller kynisk," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i et svar til bystyrerepresentant Odd E. Rambøl i BT.
VelferdsstatenØkonomiVelferdsstatens bærekraft

Finanspolitisk forvirring
"Sentrumsorienterte økonomer som ønsker å styre unna den ideologisk ladete debatten – peker på det som synes som den eneste gode løsningen: vedtak i dag om reformer av statsfinansene som sikrer langsiktig bærekraft, samtidig som man opprettholder underskuddbudsjetteringen på kort sikt for å støtte opp om en økonomi i kraftig motvind." skriver Marius Gustavson om amerikansk økonomi
Økonomi