Omsorgstjenester i Norge er i hovedsak finansiert over offentlige budsjetter, mens selve produksjonen av tjenestene utføres både i offentlig og i privat regi. Innen sykehjem, hjemmesykepleie, barnevern og flyktningmottak er private enheters leveranser basert på inngåtte avtaler, ofte etter anbud.
Slik er det ikke for barnehager. Betalingen til privateide barnehager hviler på en bestemmelse i barnehageloven: ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale når det gjelder offentlige tilskudd.
Det er ingen avtalt pris på private barnehagers leveranser. Betalingen fastsettes årlig ut fra kostnadsnivået til de enkelte kommuners egne barnehager, samt statlige forskrifter. Etterlevelsen av kravet om «likeverdig behandling» er blitt mer og mer uthulet, ikke minst på grunn av statlige forskrifter. Ulikebehandlingen ligger an til å øke i 2021, noe som vil kunne få dramatiske følger for privatdrevne barnehager, særlig for de enkeltstående barnehagene.
Utgangspunktet er at private barnehager gjennomgående driver billigere enn kommunale. Ifølge Telemarksforskning (TF) er kostnadsnivået i de kommunale barnehagene høyere i kommuner hvor det ikke er private barnehager enn der det også er private.
Stønadssystemet for private barnehager består av flere elementer som ikke lenger sees i sammenheng. I budsjettet for 2021 forslår regjeringen å kutte det såkalte pensjonstilskuddet fra 13 til 11 prosent av lønningene. Tilskuddet skal dekke arbeidsgivernes utgifter til pensjonsordninger for de ansatte. Begrunnelsen er at private barnehager i gjennomsnitt har hatt lavere pensjonsutgifter enn 13 prosent. Det er uklart om det fortsatt er slik, men pensjonstilskuddet har gjennom årene bidratt til å dekke opp for at det såkalte kapitaltilskuddet, som skal dekke barnehagenes kostnader til lokaler, har vært altfor lavt.
Både pensjonstilskuddet og kapitaltilskuddet fastsettes av regjeringen i en forskrift. Allerede i 2020 ligger det an til at 40 prosent av private barnehager går med underskudd, en andel som vil øke sterkt i 2021.
Kapitaltilskuddet justeres hvert år ut fra beregninger foretatt av TF. Hovedingrediensene i beregningene er antatte historiske byggekostnader og ti års fastrente i Husbanken. Metoden gjør at det er store forskjeller på kapitaltilskuddet ut fra alderen på byggene. I 2020 er kapitaltilskuddet 9300 kroner per barn for barnehager bygd før 2012, og 23.900 kroner hvis den er bygget i 2018–20.
Nedtrapping av kapitaltilskuddet etter hvert som byggene blir eldre, gjenspeiler hverken reell kostnadsutvikling eller hvordan kommuner selv opptrer når de beregner husleie. Noen private barnehager leier lokaler av Oslo kommune, og de betaler om lag det dobbelte i husleie per barn som det de mottar i kapitaltilskudd.
I 2021 ligger det an til at kapitaltilskuddet vil dekke enda mindre av kostnadene. Ut fra TFs beregninger vil kapitaltilskuddet kuttes med om lag 15 prosent i 2021. Hovedårsaken er et sterkt fall i renten på lån i Husbanken med ti års binding. Sitter man med lån hvor renten er bundet i ti år, faller som kjent ikke kapitalkostnadene når renten på nye tiårslån går ned. I tillegg stenger regjeringen i 2021 private barnehagers adgang til å ta opp nye lån i Husbanken.
Beregningsmetoden for fastsettelse av kapitaltilskuddet er meningsløs. Jeg kommenterte blant annet det og forslag til kutt i pensjonstilskuddet i DN 17. desember i fjor og i et Civita-notat som ble publisert samme dag. Bakgrunnen var et høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet (KD) hvor det ble foreslått en rekke endringer i private barnehagers rammebetingelser. Flere av de sentrale forslagene var svært svakt begrunnet, forslagene var ikke sett i sammenheng, og det manglet analyse av konsekvensene. Signalene fra KD var at forslagene ville følges opp i en stortingsmelding.
Det var derfor høyst forunderlig at en reduksjon i pensjonstilskuddet kom som et isolert budsjettforslag, samtidig som ingen ting gjøres med systemet for kapitaltilskuddet.
Bruken av private leverandører i omsorgstjenester er blitt politisk omstridt. Regjeringen sier den mener at det er verdifullt med en blanding av private og offentlige leverandører. Men mener regjeringen det den sier?
Det er ikke godt å si hva som er verst, å bli langsomt kvalt av noen som sier de setter pris på deg, eller å få klar beskjed om å avvikle fra noen som har det som et kjent politisk standpunkt.
Det er behov for radikale endringer i systemet for offentlige kjøp av tjenester fra private barnehager. Man bør over på en ordning hvor det inngås en form for avtaler. Det vil ta tid å få på plass et nytt system, og private barnehager skal overleve i mellomtiden.
Siv Jensen (Frp) og Øystein Djupedal (SV) ble kalt barnehageforlikets mor og far. Far har reist fra Stortinget, så når regjeringen svikter, bør mor gripe inn.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 2. november 2020.