Venstresidens kjepphester
Fritt valg av hjemmetjenester koster ikke kommunen mer. Det er svært vanskelig å se at det har andre, negative virkninger. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor SV, Rødt og Ap vil nekte bestemor å bestemme hvem som skal komme inn i hennes kjøkken, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Publisert: 20. november 2016
Venstresiden i Tromsø ignorerer verdien av at hjelpetrengende mennesker får mulighet til å velge hvem som skal komme inn i hjemmet deres.
Fredag omtalte iTromsø et privat forslag fra Ap, SV og Rødt om å avvikle ordningen med å la de som ønsker det velge privat leverandør for hjemmetjenester. Gunhild Johansen i Tromsø SV forstår ikke poenget med valgfrihet. «Jeg vet ikke hvorfor noen brukere velger privat, for de får akkurat det samme», sier hun.
Det er ganske oppsiktsvekkende at Johansen mener hun vet bedre enn de om lag 50 menneskene som har valgt en annen leverandør enn kommunen. Hvordan kan hun vite at de får akkurat det samme? Har hun prøvd tilbudene selv? Har ikke disse menneskenes egen vurdering noen verdi?
Argumentet om at mottakerne av tjenester ikke vet hva som er best for seg selv er ikke et uvanlig argument mot private aktører i velferdstjenester. Det er en problemstilling man må ta høyde for i tjenester som rusomsorg og barnevern. Det er vanskeligere å se at det er en reell problemstilling når du skal velge hvem som skal vaske gulvet ditt.
En annen variant av dette argumentet, er at de som skal motta tjenestene ikke har forutsetninger for å vurdere hvilken kvalitet de får på tjenesten. Det stemmer kanskje for kirurgi eller indremedisin, men ikke for praktisk hjelp i hjemmet. Der er det i stor grad slik at det du ser, er det du får.
Diskusjonen om å slippe til private aktører i offentlige tjenester bør være nyansert, da det finnes både fordeler og ulemper. Men når det kommer til hjemmetjenester, er det vanskelig å se hva ulempene skulle være. Derimot er det mange gode argumenter for å slippe til private leverandører av hjemmetjenester.
Det viktigste er at mennesker har forskjellige ønsker og behov. Dette gjelder i alt fra små valg i hverdagen, til de store valgene i livet, som utdanning, jobb, partner og hvor vi vil bo. Vi bør i størst mulig grad respektere retten til å bestemme i eget liv. Og spesielt bør vi respektere denne retten for mennesker som er i en sårbar situasjon, slik som når man trenger hjelp i hjemmet.
Dersom det finnes ulike aktører som kan levere slike tjenester, er det større sannsynlighet for at hver enkelt får oppfylt sine ønsker og behov, og dermed får en bedre hverdag. Mangfold i tjenestene, og muligheten til å velge mellom ulike tilbud, har en verdi i seg selv. Kanskje er det ikke store forskjeller som skal til. Det kan være små ting, som fleksibilitet i tidspunkt for besøk, ulike måter å gjennomføre de nødvendige oppgavene på, mulighet for å velge hvilke personer som skal komme akkurat til deg, lavere sykefravær som gir større stabilitet, større evne til å tilpasse seg individuelle ønsker – dette er bare noen mulige eksempler. Som en bonus kan det hende at flere aktører i konkurranse øker sjansen for at man finner nye og mer effektive måter å organisere og utføre arbeidet på.
Fritt valg av hjemmetjenester koster ikke kommunen mer. Det er svært vanskelig å se at det har andre, negative virkninger. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor SV, Rødt og Ap vil nekte bestemor å bestemme hvem som skal komme inn i hennes kjøkken.
Innlegget er på trykk i iTromsø 18.11.16.
Relatert
Kan vi ha tillit til næringslivet?
Hello world!
Uncategorized
Endringer i skolen bør være mest mulig kunnskapsbasert
Anerkjennelse av arbeiderklassen
Kvalitetsforskjeller i norsk skole
