Velferdsstatens fremtid

Hallvard Bakkes replikk til meg i gårsdagens Klassekampen krever en kommentar. I pamfletten «Har vi råd til fremtiden?» skriver jeg om Perspektivmeldingen og utfordringene for Norge i fremtiden. Meldingen viser at den offentlige velferden ikke er bærekraftig, dersom vi følger det sporet vi er på i dag, skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.

Mathilde Fasting

Publisert: 10. september 2014

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Hallvard Bakkes replikk til meg i gårsdagens Klassekampen krever en kommentar. I pamfletten «Har vi råd til fremtiden?» skriver jeg om Perspektivmeldingen og utfordringene for Norge i fremtiden. Meldingen viser at den offentlige velferden ikke er bærekraftig, dersom vi følger det sporet vi er på i dag. Derfor har jeg pekt på ulike handlingsalternativer for å sikre en fortsatt god velferd, og jeg har problematisert forutsetningen om høy produktivitetsvekst. Fremtidens rikdom er avhengig av at vi blir mer produktive.

Perspektivmeldingens svakhet er at den ikke tar hensyn til kvalitetsutviklingen i offentlige tjenester, og til en utvikling der vi fortsatt vil arbeide mindre. I en analyse Statistisk sentralbyrå (SSB) senere har gjort for NRK-programmet Brennpunkt, tok man hensyn til en mulig arbeidstidsforkortelse, men fortsatt ikke til en fremtidig kvalitetsvekst i offentlig sektor. Jeg har derfor, sammen med en kollega i Civita, tatt utgangspunkt i SSBs tall og selv forsøkt å beregne hvilke fremtidig underskudd vi vil få, dersom det både tas hensyn til redusert arbeidstid og en fremtidig kvalitetsvekst. Disse beregningene viser, ikke overraskende, at utfordringene vil bli mye større enn Perspektivmeldingens estimerte underskudd på 6,1 prosent av BNP for Fastlands-Norge i 2060, og at økt skatt ikke på noen måte vil kunne dekke de underskuddene det da blir snakk om.

SSBs forskere arbeider nå med analyser som tar hensyn til en sannsynlig arbeidstidsreduksjon og kvalitetsvekst i offentlig sektor. Hvilke skattenivåer, hvilken produktivitetsvekst og hvilke underskudd disse analysene vil vise, gjenstår å se, men de vil uansett gi et enda mer realistisk bilde av fremtidens utfordringer enn Perspektivmeldingen gjør.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 10.9.14.

Relatert

Kristin Clemet

Vi er på vei inn i alderdommens tidsalder

Forutsetningen for at vi skal kunne bruke pengene uten at det blir høy inflasjon og økte renter, er at tilstrekkelig mange arbeider, og at vi er produktive og skaper verdier.

Økonomisk politikkØkonomiArbeid og sysselsetting

Aslak Versto Storsletten

Snøballeffekten

Når ytre venstre jakter på alt som ikke representerer «demokratisk styring», kan det tyde på at ideelle velferdsleverandører er de neste på listen.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Skredes ideologiske sump

Et mangfold av private aktører, med ulike eier- og organisasjonsformer, har lenge spilt, spiller fortsatt og vil lenge spille en svært viktig rolle for at staten skal oppfylle sine velferdsgarantier til befolkningen.

Velferdsstaten

Aslak Versto Storsletten

Makroperspektivet i velferdsdebatten

Når presset på helse- og omsorgssektoren øker i fremtiden, er mitt tips at vi vil se tilbake på debatten om fortjeneste med stor forundring.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kristin Clemet

Et brudd med den norske utredningsmodellen

Det har etter hvert blitt svært vanskelig å forstå hvorfor venstresiden mener at det er fornuftig å fase ut alle offentlig finansierte kommersielle velferdstilbud. Det inntrykket man får, er at det, av en eller annen grunn, er galt å tjene penger på velferd. Men hvorfor er det galt?

Private i velferdenVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Kunnskapsløst av Skrede

Når Anders Skrede angriper min problematisering av ideelle aktørers kapasitet og interesse i velferden, kommer hans manglende kunnskap om både tidligere og nåværende tider til syne.

VelferdsstatenPolitikk og samfunnPrivate i velferden