Velferdssektoren trenger private

Selvsagt skjer det verdiskaping også i offentlig sektor. Poenget er bare at uten god produktivitetsvekst i privat sektor vil mulighetene til å finansiere en stor offentlig sektor, slik samtlige partier i Norge ønsker seg, være svært begrenset.

Kristin Clemet

Publisert: 4. juli 2018

En kronikk jeg skrev i Aftenposten 24.6. har tydeligvis provosert enkelte på venstresiden i norsk politikk. I Dagbladet 30.6. argumenterer for eksempel Manifest-økonom Roman Linneberg Eliassen mot at private skal kunne tjene penger på å tilby velferdstjenester til befolkningen.

Jeg mener Eliassen tar feil på særlig to punkter:

Det virker som Eliassen mener at det ikke er viktig eller mulig å søke produktivitetsvekst i velferdssektoren. Han har, som han skriver, «vanskelig for å se» at private barnehager kan bidra til produktivitetsvekst. «For hva skulle det innebære? Mer effektiv omsorg, lek og læring?»

Eliassens argument minner meg om argumentet mot at et symfoniorkester kan bli mer effektivt, for de kan jo tross alt ikke spille Bach og Beethoven stadig raskere for å bli fortere ferdig! Og karikert på denne måten høres det unektelig ganske rart ut.

Men selvsagt er det både ønskelig og mulig at velferdssektoren søker produktivitetsvekst. Det er ikke alltid like enkelt, men helt klart mulig. Lavere sykefravær, bedre turnusordninger og god bruk av velferdsteknologi er eksempler tiltak som kan bedre produktiviteten. Ja, selv et symfoniorkester kan kanskje forbedre administrasjonen sin og organisere arbeidet sitt mer effektivt.

Eliassen tror tydeligvis heller ikke at det trengs kapital i velferdssektoren. Men det trengs – enten virksomheten er offentlig eller privat.

Eliassen kommer ellers i skade for å karikere høyresidens syn på verdiskaping og viser at han ikke har lest kronikken min ordentlig. For selvsagt skjer det verdiskaping også i offentlig sektor. Poenget er bare at uten god produktivitetsvekst i privat sektor vil mulighetene til å finansiere en stor offentlig sektor, slik samtlige partier i Norge ønsker seg, være svært begrenset.

Artikkelen er publisert i Dagbladet 2.7.18.

Relatert

Kristin Clemet

Vi trenger ikke en moraliserende stat

Moralsk kritikk bør primært formuleres av sivilsamfunnet. En moraliserende stat vil i verste fall undergrave respekten for statens viktigste oppgaver, som blant annet er å lage lover og regler.

Likestilling og feminismeNæringsliv

Eirik Løkke

Kan vi ha tillit til næringslivet?

Burde ikke den innsatsen private bedrifter har gjort og fremdeles gjør under pandemien, anspore til mer åpenhet og tillit, fremfor ekstrem mistillit og profitør-beskyldninger?

Private i velferdenNæringslivVelferdstjenesterNæringspolitikk

Kristin ClemetMathilde Fasting

Aksjonærmodellen og fritaksmetoden – og det Erikstad ikke nevner

Terje Erikstad kunne nevnt i sin kommentar om aksjonærmodellen og fritaksmetoden at det norske skattesystemet legger opp til at mennesker som driver næringsvirksomhet og investerer i næringsvirksomhet, skal plassere pengene sine i aksjeselskaper, ikke ta dem ut og bruke dem privat.

NæringslivØkonomiSkatt og avgifter

Gard Løken Frøvoll

Offentlig sektor blir for stor

Optimisme er bra, men samfunnet bør helst bygges på realisme.

Offentlige utgifterFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft

Gard Løken Frøvoll

Seks grunner til at privat sektor er viktig

Er man bekymret for utviklingen der offentlig sektor fortrenger privat sektor, er det få eller ingen partier som fortjener ens fulle tillit. Men det er likevel forskjeller mellom blokkene. Økte offentlige utgifter og økte skatter hjelper i hvert fall ikke.

Offentlige utgifterNæringspolitikkSkatt og avgifter

Hello world!

Uncategorized