Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Pisa og norsk skole

Så vidt jeg kan bedømme, er det ingen av de gode sidene ved norsk skole som nå er gått tapt fordi vi har satset mer på at elevene skal «prestere» bedre i for eksempel lesing, eller fordi flere i skolen nå mener at det er god arbeidsro. Kristin Clemet i Klassekampen.

Kristin Clemet

Publisert: 18. juli 2018

Jeg var utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005 og har, sammen med de som da var mine kolleger, førstehånds kunnskap om hvordan Kunnskapsløftet ble til. Jeg har ved gjentatte anledninger skrevet og uttalt meg om dette, men Svein Sjøberg vet alltid bedre, også i Klassekampen 12. juli. Han, som ikke var involvert i arbeidet i det hele tatt, mener at min forklaring «neppe» er sann.

Så la meg si det en gang til: Pisa og det såkalte Pisa-sjokket var, på godt og vondt, og på ulike måter, enormt viktig i mange land for den offentlige debatten om skolepolitikk. Men funnene som ble gjort i Pisa-undersøkelsen, var ikke bakgrunnen for at vi fikk Kunnskapsløftet. Det ville vært svært uansvarlig bare å ha denne ene kilden til kunnskap om norsk skole som bakgrunn for en reform.

Heldigvis hadde og fremskaffet vi mye mer kunnskap, og poenget er: All denne kunnskapen viste omtrent det samme. Vi fant blant annet at mye var veldig bra i norsk skole:

* Det var høy tilfredshet med skolen i befolkningen.

* Et stort flertall av elevene trivdes i skolen.

* Vi brukte mer ressurser på skolen enn nesten noe annet land i verden.

* Det var god tilgang til utdanning for alle. Skolen var skattefinansiert og åpen for alle, og det var mange skoler i spredtbygde strøk.

* Vi hadde et høyt utdanningsnivå.

* Mange elever lærte mye på skolen, og vi gjorde det godt i engelsk muntlig, i kunst- og kulturfag og i praktisk-estetiske fag.

* Det var ganske små forskjeller mellom skoler i Norge (et funn som senere er problematisert).

Men vi fant også at det var mye som kunne bli bedre:

* Mange elever oppnådde svake faglige resultater. Nesten 20 prosent av elevene gikk hvert år ut av grunnskolen med så svake lese- og skriveferdigheter at de kunne få problemer med videre skolegang og arbeid.

* Det var store forskjeller mellom elevenes prestasjoner. Ulikhet som følge av sosial og kulturell bakgrunn ble reprodusert i skolen.

* Det var stort frafall i videregående opplæring, særlig innenfor yrkesfagene. Særlig minoritetsspråklige gutter hadde stort frafall.

* Det var, slik elever, lærere og skoleledere opplevde det, mye bråk, uro og sløsing med tid i skolen.

* Norske elever utmerket seg med å ha et svakt repertoar av gode læringsstrategier.

* Det var for lite opplæring som var tilpasset den enkelte elevs forutsetninger.

* Det hadde utviklet seg en «ettergivenhetskultur» i videregående skole: en slags stilltiende kontrakt mellom elev og lærer om ikke å stille krav til hverandre.

* Det var en manglende kultur for læring og evaluering i skolen. Man hadde vegret seg for å stille krav og for å skaffe kunnskap om resultater.

Det var denne samlede kunnskapen som førte til at det var bred enighet om at noe måtte gjøres, og om det som ble gjort.

Sjøberg vil fortsatt ikke anerkjenne den sterke bedringen blant annet i elevenes leseferdigheter som har skjedd siden vi fikk Kunnskapsløftet. I stedet skriver han at han «tror» at vi har fått «en kaldere og mer instrumentell skole, der lærere og elever opplever et hardere kjør med prestasjonspress, testing og rapportering».

Så vidt jeg kan bedømme, er det ingen av de gode sidene ved norsk skole som nå er gått tapt fordi vi har satset mer på at elevene skal «prestere» bedre i for eksempel lesing, eller fordi flere i skolen nå mener at det er god arbeidsro. 90 prosent av elevene trives godt eller svært godt, mens under tre prosent ikke trives. Og tilfredsheten med skolen blant foreldrene er fortsatt meget høy.

Artikkelen er på trykk i Klassekampen 16.7.18.

Publisert: 18. juli 2018
Kunnskapsløftet Skole Utdanning
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Skole
Kristin Clemet

Oslo-skolen har hatt en svært positiv utvikling. Nå vet vi det enda bedre enn før.

Skolepolitikken må baseres på kunnskap, ikke floskler.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper
Kristin Clemet

Bank forvirrer videre om friskoler

I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).
VelferdsstatenPrivate i velferdenSkolepolitikk
Mats Kirkebirkeland

«Unge» ordinære studenter bør vike for «eldre» studenter

Om stadig flere av oss skal studere, også i voksen alder, trenger vi en ny måte å tenke finansiering på.
Høyere utdanningØkonomiUtdanning og forskning
utdanning
Mats Kirkebirkeland

14.000 nye forslag til læreplanen kan gå ut over undervisningen i skolen

Mye mer skal inn i skolen, men ingenting skal ut. Fortsetter trenden, vil det til slutt gå utover barnas rett til opplæring.
Skolepolitikk

Hello world!

Uncategorized
Kristin Clemet

Haug fortegner om Kunnskapsløftet

Peder Haugs artikkel om «Konsekvensar av seksårsreforma og Kunnskapsløftet» (Manifest Tidsskrift 26.1.) er skuffende lesning.  Det er vanlig i politisk debatt at man velger ord, uttrykk og argumenter for å etterlate et bestemt inntrykk. Det kan bli ubalansert og skjevt, men det er ikke noe en politiker behøver å ta hensyn til. Av en forsker bør man kunne forvente mer.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo