Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Om konkrete diskusjoner og tendensiøs skolehistorie

Kristin Clemet svarer Ivar Bjørndal og Kim Helsvig om skolepolitikken.

Kristin Clemet

Publisert: 19. juli 2018

I Klassekampen 13. juli får jeg to svar på mitt innlegg 27. juni, fra henholdsvis Ivar Bjørndal og Kim Helsvig. Til Bjørndal først:

Jeg er selvsagt helt enig i at testing og rapportering i skolen ikke må drives for langt. Jeg er også helt på det rene med at mange mener at det har skjedd, selv om det kan være uklart hvem «synderen» er, siden både staten, kommunen, skolen og læreren påvirker det totale omfanget av prøver, rapportering og kontroll. Men hvis og når det skal gjøres noe med dette, trengs det, etter min mening, god kunnskap og data både om situasjonen, om hva som kan gjøres og om konsekvensene av det vi gjør – ikke bare meningsytringer.Vi kan for eksempel føre en konkret diskusjon om hvorvidt læreplanene skal ha (så mange) mål, om vi skal ha nasjonale prøver og kartleggingsprøver og hva de skal brukes til, om kommunene, skolene og lærerne skal stå fritt til å gjennomføre andre prøver, om vi skal ha eller ikke ha et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, og om vi skal være med i internasjonale forskningsundersøkelser som for eksempel Timms, Pisa og PIRLS. Alt dette er legitime og nyttige diskusjoner som jeg gjerne deltar i.

Jeg mener selvsagt ikke at Bjørndal er glad for manglende fremgang i norsk skole – jeg registrerer bare at dette blir brukt som argument. Men sannheten er jo at det er fremgang i norsk skole, og at blant annet elevenes leseferdigheter er klart forbedret.

Måtte det komme en reform i 2006? Ikke nødvendigvis. At vi til slutt landet på å fremme forslag om en reform, skyldtes at det etter hvert var bred enighet om at det måtte ganske omfattende endringer til for å forsøke å bøte på de problemene norsk skole hadde, samtidig som vi tok vare på det beste.

Så til Helsvig, som nå later som den eneste feilen han har gjort i sin bok, er å skrive at «liberalisten Jan Arild Snoen» ble engasjert av meg for å lede et prosjekt, mens det i virkeligheten var «tidligere McKinsey-konsulent Karl-Christian Agerup» som ble engasjert.

Helsvig vet bedre. I boken sin etterlater Helsvig inntrykk av at dette var et prosjekt som i overdreven grad var drevet av ideologi, og at jeg kom på kant med departementet, som nærmest måtte sette meg på plass.

Etter at boken var publisert, og jeg fikk anledning til å lese den, gjorde jeg Helsvig oppmerksom på at denne fremstillingen både var feil og tendensiøs. Jeg viste i den forbindelse til at det finnes vid åpne kilder om prosjektet, både når det gjelder dets formål, organisering, bemanning og resultater, blant annet fordi det daværende Statskonsult evaluerte prosjektet. Denne evalueringen kjente Helsvig ikke til.

Når han nå selv er kjent med denne evalueringen, bør han være i stand til å beskrive prosjektet på en mer etterrettelig måte enn han gjorde i boken sin og i sitt innlegg i Klassekampen.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 17.7.18.

Publisert: 19. juli 2018
Kunnskapsløftet Skole Utdanning
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Skole
Kristin Clemet

Oslo-skolen har hatt en svært positiv utvikling. Nå vet vi det enda bedre enn før.

Skolepolitikken må baseres på kunnskap, ikke floskler.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper
Kristin Clemet

Bank forvirrer videre om friskoler

I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).
VelferdsstatenPrivate i velferdenSkolepolitikk
Mats Kirkebirkeland

«Unge» ordinære studenter bør vike for «eldre» studenter

Om stadig flere av oss skal studere, også i voksen alder, trenger vi en ny måte å tenke finansiering på.
Høyere utdanningØkonomiUtdanning og forskning
utdanning
Mats Kirkebirkeland

14.000 nye forslag til læreplanen kan gå ut over undervisningen i skolen

Mye mer skal inn i skolen, men ingenting skal ut. Fortsetter trenden, vil det til slutt gå utover barnas rett til opplæring.
Skolepolitikk

Hello world!

Uncategorized
Kristin Clemet

Haug fortegner om Kunnskapsløftet

Peder Haugs artikkel om «Konsekvensar av seksårsreforma og Kunnskapsløftet» (Manifest Tidsskrift 26.1.) er skuffende lesning.  Det er vanlig i politisk debatt at man velger ord, uttrykk og argumenter for å etterlate et bestemt inntrykk. Det kan bli ubalansert og skjevt, men det er ikke noe en politiker behøver å ta hensyn til. Av en forsker bør man kunne forvente mer.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo