Langsiktige arbeidstids-ordninger

Realiteten i helse- og omsorgssektoren vil fremover være at vi trenger langt flere arbeidstakere enn det er mulig å utdanne og rekruttere. De som velger å utdanne seg innen helse og omsorg velger også arbeid i en sektor hvor arbeidstiden er døgnkontinuerlig og hvor det hvert år vil komme mange nye pasienter, skriver Mathilde Fasting i Aftenposten, i et svar til Lisbeth Norman i Sykepleierforbundet.

Publisert: 29. september 2011

Av Mathilde Fasting, siviløkonom og idéhistoriker i Civita.

Gulroten for at unge mennesker skal velge en yrkeskarriere innen helse- og omsorgssektoren er ikke mer ubekvem arbeidstid, skriver Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund. Skal arbeidstiden være ubekvem, må den være frivillig og kompenseres med mer fritid eller mer lønn, mener hun i Aftenposten 26.9. Realiteten i helse- og omsorgssektoren vil fremover være at vi trenger langt flere arbeidstakere enn det er mulig å utdanne og rekruttere. De som velger å utdanne seg innen helse og omsorg velger også arbeid i en sektor hvor arbeidstiden er døgnkontinuerlig og hvor det hvert år vil komme mange nye pasienter.

Vellykkede turnuskabaler, grunnbemanning og riktig faglig kompetanse henger sammen med god organisering og organisasjonskompetanse. Lisbeth Normann viser til at løsningene på utfordringene med organisering varierer fra arbeidssted til arbeidssted. Det hun kunne lagt til, er at ulike forsøk med turnusorganisering og bemanning er vellykket der det satses på gode organisatoriske prosesser. Da utnyttes ressursene bedre. De ansatte får eierskap til arbeidsorganiseringen, sykefraværet går ned, pasientene opplever høyere kvalitet i omsorgen og de ansatte blir værende på arbeidsplassen. I tillegg går deltidsbruken ned og flere får faste, ofte større stillinger.

Arbeidstid er et viktig element i helsearbeideres yrkestilpasning. De langt fleste som arbeider deltid i denne sektoren gjør det frivillig. Både fritid, lønn, omsorgsoppgaver på hjemmebane og arbeidsbelastning spiller inn når deltidsarbeid velges. Siden Normann også ser at organiseringsutfordringene varierer mellom arbeidsplassene, så er det vanskelig å forstå hvorfor hun fremdeles ønsker vetorett og tidsbegrensning på ett år. Hun burde heller ønske at så mange gode, langsiktige arbeidstidsordninger som mulig ble en realitet i helse- og omsorgssektoren.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 29. september 2011.