Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Hvem tjener på migrasjon?

En god kilde til kunnskap om migrasjonens betydning for utvikling, er Human Development Report 2009, skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

Kristin Clemet

Publisert: 15. oktober 2012

Av Kristin Clemet, Civita

I en leder i Klassekampen 11.oktober skriver Bjørgulv Braanen at han kan forstå at innvandrere til Norge kan tjene på å komme hit, bl.a. fordi de tjener mer enn de ville gjort i hjemlandet, men at han «har større problemer med å forstå hvorfor det fører til vekst i landene de reiser fra».  Han erkjenner at de som har utvandret, sender penger til familien, men mener effekten er mer tvilsom for samfunnet som helhet.

En god kilde til kunnskap om migrasjonens betydning for utvikling, er Human Development Report 2009. I denne rapporten, som går igjennom forskning og empiri på feltet, konkluderes det med at det er store fordeler med migrasjon for alle parter som er involvert, bl.a. avsenderlandet.

Verdensbanken, som regnet på det samme i 2006, fant at det er store gevinster ved migrasjon, både for mottaker- og avsenderland, men mest for de siste. Også dokumenter fra norske regjeringer «innrømmer» at det er slik: «Migrasjon kan ha klare positive virkninger for fattige land. Særlig hvis utvandrerne er ufaglærte.» I det hele tatt er migrasjon – sammen med handel og investeringer – en viktig årsak til de reduserte forskjellene mellom land og regioner vi nå ser i verden.

En viktig årsak til at migranter bringer velstand også til avsenderlandet, er at mange innvandrere sender penger tilbake til familie og bekjente, og til næringslivet. Til sammen utgjør nemlig dette beløpet langt mer enn den samlede bistanden i verden, hvilket bidrar til å redusere fattigdom.  En stor studie konkluderer med at «internasjonal migrasjon og penger sendt tilbake kraftig reduserer nivået på og betydningen av fattigdom i utviklingslandene». Men det dreier seg om mer enn penger. Innvandrere bygger kompetanse og nettverk som gjør det lettere for nye innvandrere, og som kommer avsenderlandet til gode, dersom de vender tilbake. At noen reiser ut, kan også gjøre de som blir igjen, mer produktive og verdifulle.

Sagt på en enklere måte: Dersom det er stor arbeidsledighet i hjemlandet, mens vi har mangel på arbeidskraft, vil begge land kunne tjene på at ledige arbeidstakere migrerer til Norge. Dersom hjemlandet på denne måten raskere oppnår ny vekst, kan det også legge grunnlaget for at flere vil vende tilbake. Det er dette som kalles sirkulær migrasjon, som mange nå spår at vi vil se mer av.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 13. oktober

Publisert: 15. oktober 2012
Innvandring Klassekampen Migrasjon Sosial jumping
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skole lærer
Kristin Clemet

Tendensiøst av Skurdal

Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mathilde Fasting

Tips til norsklærere

Historielærer og norsklektor Sjur Aaserud savner innvandrerlitteratur om innvandrere som lykkes. Jeg gjorde det samme, og for noen år siden skrev jeg boken «Vilje til å lykkes».
Innvandring og integrering
fellesskap, gruppe
Eirik Løkke

Klassekampen og fellesskap

Motsetningene i denne debatten går ikke på hvorvidt det offentlige skal betale eller ikke, men hvorvidt borgerne kan velge offentlig finansierte private eller offentlige alternativer.
VelferdsstatenVelferdstjenester

Hello world!

Uncategorized
Kristin Clemet

Einar Gerhardsen og veien videre for Ap

«Jeg har til gode å se overbevisende argumenter for at løsningen er mer planøkonomi og sosialisme, slik Gerhardsen sto for på 1950-tallet.» Kristin Clemet svarer i Klassekampen.
Uncategorized
Kristin Clemet

Det meste er bedre i dag enn det var før

«Vi er mer velstående. Vi får bedre utdanning, og vi har likere muligheter. Vi kan leve friere og mer selvstendige liv. Vi har en velferdsstat som i langt større grad enn før tar vare på oss hvis og når vi trenger det.»
Uncategorized

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo