Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Sykelønn, sykepenger

Hør på ungdommen – kutt sykelønna

Det er en unnlatelsessynd at moderpartiene, med unntak av Venstre, ikke hører på dem som skal betale for velferdsstaten vår når oljeinntektene tar slutt. Anne Siri Koksrud Bekkelund i internrevisjonen i Aftenposten.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 26. mai 2017

Ungdomspartiene har rett: Vi må gjøre noe med sykelønnsordningen i Norge. Det er en unnlatelsessynd at moderpartiene, med unntak av Venstre, ikke hører på dem som skal betale for velferdsstaten vår når oljeinntektene tar slutt.

Norge har verdens beste sykelønnsordning. Det gir stor trygghet for enkeltmennesket. Skulle du være så uheldig å bli syk, trenger du ikke i tillegg bekymre deg for at du skal få problemer med å betale regningene. Og det er selvsagt en fordel at man slipper å slepe seg på jobb når man ikke er frisk. For det første er det ubehagelig for den enkelte, for det andre innebærer det en risiko for at syke ansatte tar dårlige beslutninger, sprer sykdom til kunder, pasienter, elever eller kollegaer, eller blir sykemeldt for en lenger periode senere fordi de ikke tok hensyn til helsa i første runde.

Men ulempene er også mange. Norge har for eksempel høyest sykefravær i OECD, uten at den norske arbeidsstyrken er sykere eller svakere enn i andre land. Det er dessuten grunn til å spørre seg om kortsiktig sykefravær virkelig hindrer langvarig sykdom senere. I Nederland viste det seg, tvert om, at da sykefraværet gikk ned i kjølvannet av reformene de gjennomførte på 90-tallet, ble tilstrømmingen til uføretrygd redusert.

Den norske sykelønnsordningen koster dessuten dyrt. I 2016 brukte staten 39,2 milliarder kroner på sykepenger. I tillegg kommer 34,9 milliarder til arbeidsavklaringspenger og 80 milliarder til uføretrygd. Norge bruker en betydelig større andel av offentlige utgifter på sykepenger og uføretrygd enn våre naboland, ifølge OECD. I tillegg kommer bedriftenes kostnader, som vikarbruk og lavere produktivitet.

Det finnes mange elementer i sykelønnsordningen som vi kan justere. Vi kan for eksempel kombinere beskjedne egenandeler for arbeidstaker med å gi arbeidsgiver noe mer økonomisk ansvar for langtidsfraværet. Det har de ofte større muligheter til å gjøre noe med enn korttidsfraværet, som de har økonomisk ansvar for i dag. Det er også fullt mulig å skjerme de laveste lønningene.

Nå tar alle ungdomspartiene, med unntak av AUF og SU, til orde for å stramme inn. Men i stedet for å ta utfordringen, velger statsminister Erna Solberg å frede sykelønna i fire nye år, til tross for at Høyres program sier at det skal settes ned et utvalg som skal vurdere sykelønnsordningen. Verken Frp eller KrF ønsker å gjøre noe med nivået på sykelønna. Venstres program er det eneste som anerkjenner dilemmaene en så raus sykelønnsordning som vi har, innebærer.

Alle politikere som har bladd i perspektivmeldingen vet at vi kommer til å måtte prioritere mellom ulike gode formål i årene fremover, vi kan ikke bare gi mer til alt. Vi blir også nødt til å se på hvordan vi kan innrette velferdsordningene våre på smartere måter. Bare slik kan vi beholde sikkerhetsnettet som gir trygghet til enkeltmennesket. Om ikke de borgerlige partiene vektlegger individuelt ansvar og og velferdsstatens bærekraft, hvem skal gjøre det da?

Innlegget var publisert i Aftenposten onsdag 24. mai 2017.

Publisert: 26. mai 2017
Aftenposten Sykelønn
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Hello world!

Uncategorized
Haakon Riekeles

Oljebransjen må omstilles, ikke utvikles

«Listhaug og resten av regjeringen bør begynne det neste tiåret med å snakke mer om omstilling og mindre om videre utvikling av oljebransjen», skriver Haakon Riekeles.
Uncategorized
Torstein Ulserød

Hvilket faglig grunnlag har politidirektøren?

Utvalget konkluderer, som ventet, med at bruk av ulovlige rusmidler bør avkriminaliseres. Det forblir et åpent spørsmål hvilket faglig grunnlag politidirektøren har for å konkludere slik hun gjør.
Uncategorized
Steinar Juel

Hvordan ta livet av private barnehager

Hver barnehage må være eget rettssubjekt, og barnehager skal kunne låne bare fra finansinstitusjoner, foreslår Kunnskapsdepartementet. Forslagene bør skrinlegges. Steinar Juel i DN.
Uncategorized

WWF, Norsk klimastiftelse og Civita nedsetter et klimautvalg

Uncategorized
Kristin Clemet

Kan penger vokse på trær?

Rødt ønsker “et nasjonalt forbud mot profitt i velferden», og definerer velferden som “alt fra sykehjem, asylmottak og barnehager til renovasjon, renhold og vaktmestertjenester”. Hvis dette blir resultatet av forhandlinger på rødgrønn side etter valget i 2021, får vi, for velferdsstatens skyld, håpe at penger kan vokse på trær. Kristin Clemet i Aftenposten.
Uncategorized

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo