Forvirret om fritt skolevalg

Geografisk opptak i Oslo øker segregeringen, hjelper ikke skolene med de svakeste elevene, og reduserer valgfriheten til elevene. Det finnes mange utfordringer i Osloskolen. Å stadig foreslå de samme tiltakene som har mislykkes tidligere bidrar ikke til at de løses. Haakon Riekeles i Klassekampen.

Haakon Riekeles

Publisert: 28. mai 2018

Bjørgulv Braanen skriver i en leder 24. mai om de påståtte problemene med fritt skolevalg, og etterlyser et system som sikrer sosialt og etnisk sammensatte skolemiljøer. Det er en god målsetning, problemet er bare at løsningen som foreslås vil oppnå det stikk motsatte. Braanen ønsker at elever i Oslo skal tilbys å gå på en skole i nærområdet innenfor inntaksregioner. Det er slik opptakssystemet var i Oslo fra 2004 til 2007. Det ble evaluert av NIFU STEP, som konkluderte med at den sosiale og etniske segregeringen i skolene økte, stikk motsatt av det Braanen ønsker å oppnå.

Det ble noe større spredning i karakterer fra ungdomsskolen på en del skoler, først og fremst fordi elever med svakere karakterer som bodde i sentrum kunne komme inn på de mest populære sentrumsskolene, men dette økte karaktermangfoldet kom ikke noen av «problemskolene» til gode. De skolene som med fritt skolevalg har de svakeste elevene hadde med systemet med geografisk opptak fortsatt over halvparten av elevene fra de 20 prosent med dårligst karakter fra ungdomsskolen, og tilnærmet ingen elever blant de 20 prosent beste. Evalueringer av tidligere perioder med geografisk opptak i Oslo viser tilsvarende nedslående resultater.

Geografisk opptak i Oslo øker segregeringen, hjelper ikke skolene med de svakeste elevene, og reduserer valgfriheten til elevene. Det finnes mange utfordringer i Osloskolen. Å stadig foreslå de samme tiltakene som har mislykkes tidligere bidrar ikke til at de løses.

Artikkelen er på trykk i Klassekampen 26.5.18.

Relatert

Kristin Clemet

Osloskolen – god for elevene

Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Dagsavisens dårlige argumenter

Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Tendensiøst av Skurdal

Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Kultur for læring i Osloskolen

Søgnen krevde sikkert mye av sine medarbeidere. Men hjertet hennes lå hos elevene, og særlig de elevene som hadde de svakeste forutsetningene for å greie seg godt.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Oslo-skolen har hatt en svært positiv utvikling. Nå vet vi det enda bedre enn før.

Skolepolitikken må baseres på kunnskap, ikke floskler.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Oslo-skolen ble beskyldt for mye. Nå vet vi mer om hva som skjedde.

Forskningsfunnene er både positive og interessante.

SkolepolitikkUtdanning og forskning