Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Fakta om Osloskolen er ikke endret

Oslo-skolen greier å løfte både de svake og sterke elevene, skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.

Mats Kirkebirkeland
Haakon Riekeles

Publisert: 11. september 2017

I Aftenposten hevder Marianne Nordli Hansen og Jørn Ljunggren, begge ved Universitetet i Oslo, at Oslo-skolen ikke består lakmustesten i sosial utjevning.

Påstanden er basert på et kapittel av Hansen om Oslo-skolen i boken Oslo – ulikhetens by, som Ljunggren har redigert. I tillegg nevner forfatterne en rapport om skolekvalitet fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).I et Civita-notat har vi gjennomgått forskningen om Oslo-skolen. Vi finner at påstandene er i strid med det Statistisk sentralbyrå (SSB) og Senter for økonomisk forskning ved NTNU (SØF) har konkludert med i sin forskning, som er grundigere, metodisk bedre og har sikrere resultater.

Det tyder på at Oslo-skolen greier å løfte både de svake og sterke elevene.

Hansens analyse har flere metodiske svakheter. Én av dem er at hun bruker avgangskarakterer for å måle prestasjoner.

Avgangskarakter settes av lærerne, og karaktersettingen varierer fra skole til skole og fra kommune til kommune.

Et bedre mål for å sammenligne på tvers, er eksamenskarakter. Disse er nasjonalt standardiserte og satt av eksterne sensorer. Standpunktkarakterer settes gjennomgående høyere enn eksamenskarakterer, men i en del fag er denne differansen mindre i Oslo. Det gjør det problematisk å bruke standpunktkarakterer til å analysere prestasjoner.

En annen svakhet ved analysen er at den ikke systematisk korrigerer for sosioøkonomiske faktorer. Dette har SSB og SØF gjort.

SSB finner at Oslo-skolen har et signifikant høyere bidrag til elevenes prestasjoner enn snittet for elever med innvandrerbakgrunn og elever med foreldre med lav utdanning. At Hansen ser bort fra disse konklusjonene, som er basert på svært grundig forskning, er oppsiktsvekkende.

Hansen fremhever at Oslo-skolen gir enda større bidrag til læringen til elever med foreldre med høy utdanning enn til dem med foreldre med lav utdanning, og at bidraget i ungdomsskolen ikke er over snittet for landet.

Det vesentlige er imidlertid at Oslo-skolen gir klart høyere bidrag til læring for sterke og svake grupper enn skoler i resten av landet, når man ser grunnskolen som helhet.

Oslo-elevene har klart høyere gjennomføringsgrad totalt enn resten av landet, men marginalt lavere på både studiespesialiserende og yrkesfag hver for seg. Det er mulig fordi en større andel av elevene i Oslo går studiespesialiserende enn i resten av landet.

Hansen tolker det som at Oslo-skolen er dårligere på gjennomføring når man korrigerer for den høyere andelen på studiespesialiserende. Men det korrigerer ikke for elevenes forutsetninger og er bemerkelsesverdig svakt resonnert av en forsker.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at for de svakeste elevene (med færre enn 40 grunnskolepoeng) er sannsynligheten høyere for å fullføre yrkesfag enn studiespesialisering. Når flere i Oslo velger studiespesialiserende, betyr dette at det er mange flere «svake» elever som går studiespesialiserende i Oslo enn andre steder, og færre «sterke» elever som går yrkesfag.

Om færre i Oslo tok studiespesialiserende og flere tok yrkesfag, altså mer likt fordelingen i resten av landet, ville fullføringsgraden i Oslo øke ytterligere, mest sannsynlig godt over landssnittet, for begge studieretningene og totalt.

Hansen viser videre til NIFUs nylig publiserte skolekvalitetsindikatorer. På noen av disse indikatorene havner Oslo-skolen under snittet når det gjelder gjennomføring, fullføring og forventet fullføring for studiespesialiserende, mens de samme indikatorene for yrkesfag er positive. Det som ikke nevnes, er at ingen av fylkesresultatene fra disse indikatorene er statistisk signifikante.

NIFU finner riktignok enkeltresultater fra noen elevkull ved noen av Oslo-skolene som er statistisk signifikant forskjellig fra landssnittet. Men når man studerer statistisk signifikante funn fra NIFU-rapporten, er det betydelig flere positive enn negative funn.

Mange skoler i Oslo bidrar altså til å løfte elevene, justert for sosioøkonomisk bakgrunn.

SØF, som har sett på det samme som NIFU, konkluderer at: «Skolekvaliteten er høyest i Oslo og Akershus. De videregående skolene i disse fylkene gjør det spesielt godt på normert progresjon, norskeksamen og skriftlig eksamen.»

At Hansen og Ljunggren ikke nevner annen forskning på skolebidragsindikatorer, som både er bedre metodisk og har et høyere statistisk signifikansnivå, hvor Oslo-skolen er godt over landssnittet, viser tydelig at de har konkludert på forhånd.

Det er derfor paradoksalt at de avslutter sin artikkel med å anklage kunnskapsministeren for å «velge sine egne fakta». De gjør det i høy grad selv, og det er til og med tvilsomt om det er fakta.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 7.9.17.

Publisert: 11. september 2017
Osloskolen Utdanning
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kristin Clemet

Osloskolen – god for elevene

Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole
Kristin Clemet

Dagsavisens dårlige argumenter

Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole lærer
Kristin Clemet

Tendensiøst av Skurdal

Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Kultur for læring i Osloskolen

Søgnen krevde sikkert mye av sine medarbeidere. Men hjertet hennes lå hos elevene, og særlig de elevene som hadde de svakeste forutsetningene for å greie seg godt.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole
Kristin Clemet

Oslo-skolen har hatt en svært positiv utvikling. Nå vet vi det enda bedre enn før.

Skolepolitikken må baseres på kunnskap, ikke floskler.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole barn
Kristin Clemet

Oslo-skolen ble beskyldt for mye. Nå vet vi mer om hva som skjedde.

Forskningsfunnene er både positive og interessante.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo