I en artikkel i Klassekampen 11. oktober spør lektor og forfatter Leif-André Trøhaugen hva mine kolleger Haakon Riekeles og Mats Kirkebirkeland egentlig forsvarer når de deltar i en diskusjon om Oslo-skolen, og hva det er med Oslo-skolen som gjør at de mener den på viktige områder er best.
Denne diskusjonen har vart en stund, så det er forståelig at det ikke er så lett å følge med. La meg derfor forsøke meg på en kort oppsummering: Som Riekeles og Kirkebirkeland skrev i sitt innlegg 5.10., er deres engasjement forårsaket av flere dramatiske oppslag i valgkampen, som etterlot inntrykk av at Oslo-skolen var mye dårligere enn mange til da hadde trodd. I disse oppslagene ble også jeg angrepet, fordi jeg tidligere har uttalt at jeg mener Oslo-skolen er god og på viktige områder gjør det bedre enn landet for øvrig. Jeg er også blitt flittig feilsitert og misforstått, fordi jeg har reist spørsmål om Oslo-skolen kan være verdens beste.
De svært negative oppslagene om Oslo-skolen formidlet inntrykk av at det nå er kommet ny forskning som slo tidligere forskning og annen eksisterende kunnskap i hjel. De etterlot også inntrykk av at det jeg hadde uttalt og ment om Oslo-skolen, ikke var riktig.
Dette gjorde at Riekeles, Kirkebirkeland og jeg bestemte oss for å se nærmere på den nye forskningen og sammenholde denne med annen kunnskap og forskning om Oslo-skolen. Arbeidet resulterte i et omfattende notat, som alle kan laste ned på vår hjemmeside.
Den klare konklusjonen i notatet er at det ikke er grunnlag for de dramatiske oppslagene som kom i Dagsavisen og Klassekampen, og at det ikke er fremkommet noe som endrer hovedbildet. Det betyr at det heller ikke er noe av det jeg har uttalt om Oslo-skolen, som ikke lenger er riktig. Det er for eksempel fortsatt riktig at «Oslo har den klart beste utviklingen når det gjelder å forhindre frafall i videregående opplæring».
Mine uttalelser om at Oslo-skolen kan være verdens beste, stammer fra en artikkel jeg skrev i Aftenposten 12.4.15. Noen har spurt hvordan jeg kan være så dum at jeg spør om noe slikt når for eksempel skolen i Sogn og Fjordane på visse områder er like god eller bedre enn Oslo-skolen?
Men dette er ikke poenget. Mitt poeng var å foreta en tenkt sammenligning mellom Oslo-skolen og skolen i byer av tilsvarende størrelse, med like høy tilflytting og med en like høy andel minoritetsspråklige elever. Kan noen komme på en by i Europa som ligner, der skolen er bedre enn i Oslo? Jeg kommer ikke på noen, men som jeg også skrev: Dette er ikke noe som kan bevises, men det er i det minste et tankeeksperiment som bør gjøre lærere og ledere i Osloskolen stolte.
Trøhaugen spør også hva vi mener er årsakene til at Oslo-skolen er god. Dette har ikke Riekeles og Kirkebirkeland gått inn på, men min oppfatning fremkommer av nevnte Aftenposten-kronikk. Jeg tror blant annet at ansvarliggjøring i alle ledd er en viktig forklaring.
Jeg tror fortsatt at Oslo-skolen er svært god. Men jeg er delvis uenig i og stiller meg til dels uforstående til mye av det skolebyråd Tone Tellevik Dahl står for, og den politikken hun sier hun nå fører. Hun sier hun foretar store endringer, men jeg er usikker på hvor store endringer dette har medført på den enkelte skole. Bare tiden vil vise hvilke virkninger den nye politikken eventuelt har.
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 16.10.2017.
Relatert
Sluttreplikk om Osloskolen
Osloskolen – god for elevene
Dagsavisens dårlige argumenter
Tendensiøst av Skurdal
Kultur for læring i Osloskolen
