Velferd og den nordiske modellen

Karakterer, kvoter, lotteri eller bosted? Et karakterbasert system er det som forbereder elevene best på det de har i vente.

«Etter min mening burde derfor regjeringen ha gjennomført større skatteletter og blant annet fjernet skatten på arbeidende kapital. Det ville styrket det nasjonale og lokale private eierskapet, det vil si små og mellomstore bedrifter, over hele landet.»

«Det er altså hverken sant at «B-skoler» per definisjon er dårlige, at de er dømt til å forbli «B-skoler», eller at de er overlatt til seg selv. Risikoen for at en skole ikke utvikler seg så mye som den kunne gjort, er nok større med et nærskoleprinsipp, der elevene kommer uansett.»

Fritt skolevalg er ikke et perfekt opptakssystem. Men det er bedre enn alle andre kjente alternativer.

Troen på at staten og kommunen alltid er best, blir stadig sterkere. Og nå har regjeringen fått som bestilt.

Venstresiden vil snu opp ned på store deler av vår velfungerende velferdsstat. Men med de enorme utfordringene som vi står overfor, er dette tilnærmet gambling.

Velferdsordninger er til for mer enn integrering. Shazia Majid er for enøyd i synet på kontantstøtten.

Forskningen på nivåinndeling er mer nyansert enn Utdanningsforbundet gir inntrykk av. Høyres forslag om «forsøk med nivåinndeling i ulike klasserom» kan tette viktige kunnskapshull.

Politikere fra Rødt sminker historien for å selge inn sine reaksjonære forestillinger.

Hvor mye de nye statlige engasjementene og selskapene skal koste, er høyst uklart. Det kan bli kostbart for norske skattebetalere, samtidig som det kanskje ikke gir noen reell gevinst i form av arbeidsplasser og verdiskaping – slik som fort skjer når bedrifter ikke trenger å bestå markedets seleksjonsprosess.

På hvilken måte skiller private velferdstilbud seg fra offentlige? Vet vi noe om kvalitetsforskjellen mellom private og offentlige tilbud? Og er velferdstjenester noe som egner seg for konkurranse? Hør ny episode av Liberal halvtime med Hilde Helland, helsegründer og tidligere daglig leder ved Manglerudhjemmet.

Det ville være mer kritikkverdig dersom ingen minnet om de enorme feilgrepene som tidligere har vært gjort. Historiske erfaringer er en del av den akkumulerte kunnskapen vi har, og den er viktig å ha med når nye beslutninger skal tas.

Noen frykter at vi nå får amerikanske og sterkt polariserte tilstander i norsk abortdebatt. Et alternativ kan være å samarbeide om et nytt kompromiss.

Forvaltningen er ikke en bedrift, og statsministeren er ikke en vanlig sjef.

Alle partier vil satse på det grønne skiftet nå, og staten vil ha en viktig rolle å spille. Men det er forskjell på å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og å satse på staten som eier.

Vi trenger helt nye ideer og innfallsvinkler til hvordan vi på tvers av fagfelt og sektorer kan stimulere til økt sysselsetting, skriver Mathilde Fasting, Hege Moen og Laila Khateeb Wallin i Aftenposten.

Politikere med visjoner om å skape industri og arbeidsplasser har ofte feilet. Sosialdemokraten Helmut Schmidt mente politikere med visjoner burde gå til lege. Gro Harlem Brundtland er utdannet lege. Hun hevdet at ansvaret for resultatene måtte være reelle, og at staten ikke måtte drive med selektive støttetiltak.

Rusavhengige trenger helsehjelp, og ikke straff.

Studentene står neppe fremst i køen for nye store bevilgninger. Politikerne og studentene selv bør derfor gå inn for muligheten for økt lån.

«Dersom det er åpenbart at en yrkesgruppe lønnsmessig trenger et løft, har man tidligere greid å løse det innenfor frontfagsmodellen», skriver Steinar Juel.